Jens Tvedt, født i Kvinnherad, norsk forfatter. Debuterte 1885 med novellesamlingen Inn i fjordarne, fulgt av Skuggar og solglytt (1886) og Kjærleik (1887). I fortellingene Nybrot (1888) og Hamna-Tjonet (1889) fant Tvedt frem til sin egen lune og bredt anlagte fortellermåte, preget av den levende tradisjonen i hjembygda. Vestlandsbøndene og deres hverdagskår er skildret med sikker karakteristikk i Vanheppa (1891) og fortsettelsen Brite-Per (1895), samt i Godmenne (1893).

Han har videre skrevet Straum-Gir (1896), Hamskifte (1897) og den friske fortellingen Madli und' Apalen (1900), som fortsettes med Guds Løn (1906). Djup jord (1904) er en skildring fra tiden omkring 1830. Nevnes kan også Ramnagrø (1900), Haavard Brittanius (1908), Ættarvende (1923) og Laam og leid (1928).

Jens Tvedt ble knyttet til kommunebiblioteket  i Stavanger fra 1885. I 1901 ble han bibliotekar der, en stilling han beholdt livet ut.

Tvedt fikk kunstnerlønn 1912. En byste av Tvedt, utført av S. Kyllingstad, ble avduket utenfor biblioteket i Stavanger i 1932.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.