Claus Frimann, født i Selje, norsk forfatter, bror av P. H. Frimann. Tilhørte Det norske Selskabs krets, men oppholdt seg bare noen få år i København. Fra 1780 var han sogneprest i Davik i Nordfjord. Han vant 1777 Selskabets pris for sitt dikt Hornelen (et dikt med samme tittel ble også skrevet av broren), og produserte senere atskillig poesi av samme didaktisk-beskrivende art. Viktigst i hans forfatterskap er imidlertid de folkelige vers og sanger i Almuens Sanger (1790) og Den syngende Søemand (1793), der både tema, form og ordvalg røper hans nære kjennskap til allmuens levekår. Kjent er f.eks. diktet Ondt ofte lider den fiskermand. Mens hans sanger vant stor popularitet blant folket, var han lenge glemt i litterære kretser, inntil Welhaven 1851 gav ut et utvalg av hans beste dikt. Han gav også ut en samling Nyeste originale Psalmer (1893).

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.