Hermetisk diktning, generelt om poesi som bruker okkult symbolisme; mer spesielt om en retning i poesien som med henvisning til diktere som Baudelaire, Mallarmé og Valéry søker en ren eller naken poesi, der ordenes lydkvalitet, musikalitet, er viktigere enn meningen. Samspillet lyd/stillhet ble søkt gjennom svært subjektive uttrykk, som ofte ble utspekulerte og kompliserte, slik at «hermetisk» også kom til å stå for det utilgjengelige og uforståelige. Noen kjente og langt fra utilnærmelige diktere, bl.a. Giuseppe Ungaretti og Eugenio Montale, knyttes gjerne til retningen, som både i teori og praksis først og fremst hører hjemme i Italia i første del av 1900-tallet. Se også ermetismo.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om eller kommentarer til artikkelen?

Kommentaren din vil bli publisert under artikkelen, og fagansvarlig eller redaktør vil svare når de har mulighet.

Du må være logget inn for å kommentere.