Hermetisk diktning brukes generelt om poesi som bruker okkult symbolisme. Mer spesielt kan det referere til en retning i poesien som med henvisning til diktere som Charles Baudelaire, Stéphane Mallarmé og Paul Valéry søker en ren eller naken poesi, der ordenes lydkvalitet, musikalitet, er viktigere enn meningen. Samspillet lyd/stillhet ble søkt gjennom svært subjektive uttrykk, som ofte ble utspekulerte og kompliserte, slik at «hermetisk» også kom til å stå for det utilgjengelige og uforståelige.
Faktaboks
- Uttale
- hermˈetisk diktning
Noen kjente og langt fra utilnærmelige diktere, blant andre Giuseppe Ungaretti og Eugenio Montale, knyttes gjerne til retningen, som både i teori og praksis først og fremst hører hjemme i Italia i første del av 1900-tallet. Se også ermetismo.
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.