hermetisk diktning

Hermetisk diktning brukes generelt om poesi som bruker okkult symbolisme. Mer spesielt kan det referere til en retning i poesien som med henvisning til diktere som Charles Baudelaire, Stéphane Mallarmé og Paul Valéry søker en ren eller naken poesi, der ordenes lydkvalitet, musikalitet, er viktigere enn meningen. Samspillet lyd/stillhet ble søkt gjennom svært subjektive uttrykk, som ofte ble utspekulerte og kompliserte, slik at «hermetisk» også kom til å stå for det utilgjengelige og uforståelige.

Faktaboks

uttale
hermˈetisk diktning

Noen kjente og langt fra utilnærmelige diktere, blant andre Giuseppe Ungaretti og Eugenio Montale, knyttes gjerne til retningen, som både i teori og praksis først og fremst hører hjemme i Italia i første del av 1900-tallet. Se også ermetismo.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg