Hermetisk diktning, generelt om poesi som bruker okkult symbolisme; mer spesielt om en retning i poesien som med henvisning til diktere som Baudelaire, Mallarmé og Valéry søker en ren eller naken poesi, der ordenes lydkvalitet, musikalitet, er viktigere enn meningen. Samspillet lyd/stillhet ble søkt gjennom svært subjektive uttrykk, som ofte ble utspekulerte og kompliserte, slik at «hermetisk» også kom til å stå for det utilgjengelige og uforståelige. Noen kjente og langt fra utilnærmelige diktere, bl.a. Giuseppe Ungaretti og Eugenio Montale, knyttes gjerne til retningen, som både i teori og praksis først og fremst hører hjemme i Italia i første del av 1900-tallet. Se også ermetismo.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.