Halla er den vanlige betegnelsen på en spesiell type flettet loff som brukes under det jødiske sabbatsmåltidet, spesielt i askenasiske familier. To slike brød velsignes som en del av velsignelsen over vinen, kiddush, som sies før selve sabbatsmåltidet begynner. Brødene symboliserer de to skuebrødene som alltid lå i Tempelet i Jerusalem. I sefardiske familier bakes ofte andre typer sabbatsbrød.
Opprinnelig var halla kun betegnelsen på den delen av brøddeigen som skulle gis som offergave til prestene (4. Mosebok 15, 18–21). Opprinnelig skulle dette budet bare overholdes i Eretz Israel, men rabbinerne bestemte senere at budet skulle gjelde over alt. Det er mange regler for akkurat hvordan dette gjøres i dag, men det å sette til side en liten del av deigen, for så å brenne den, er ansett for å være en av kvinnens religiøse forpliktelser. Dette budet overholdes i dag kun i ortodokse familier.
Halla er også betegnelse på en av de såkalte traktatene i den jødiske hellige teksten Mishna. Teksten hører inn under den delen som kalles Zeraim (Frø og landbruk) og handler om hvordan dette budet skal overholdes.
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.