gråmeis

Gråmeisa har en gråfarge over store deler av kroppen. Vingene og stjerten er likevel noe mer mørkfarget enn ryggen og hodet. Undersiden har en lysere gråfarge enn oversiden. Kjønnene er like i drakten. Gråmeisa er 13–16 centimeter lang og veier 11–21,5 gram. Hannen er ofte litt større enn hunnen. Det er registrert fire ulike underarter av gråmeisa. Et ringmerket individ ble 9 år gammelt, men de fleste lever betraktelig kortere. Gråmeisa er en standfugl. Den lever stort sett av frø (inkludert konglefrø) og insekter.

Tidligere ble gråmeis og einermeis vurdert til å være samme art. Artene er svært like i utseende, men lyden er delvis forskjellig mellom artene. De skilles derfor lettest på utbredelsesområdet, hvor einermeis lever i mer østlige strøk.

Gråmeisa lever på vestkysten av USA og Mexico, nærmere bestemt i delstatene California, Oregon og nordlige deler av Californiahalvøya. Arten er knyttet til tørr tropisk skog, tørr og høytliggende, temperert skog og urbane områder. Selv om man mangler gode tall på bestanden til gråmeis, har Birdlife International vurdert bestanden som stabil.

Hekkeperioden til gråmeisa er mellom mars og juni. Arten er en huleruger, altså at den hekker inne i uthulninger i trær. Disse hullene kan enten være naturlige eller hakket ut av hakkespetter. Den kan også hekke i fuglekasser. Begge kjønn bygger reiret, som ofte ligner reiret til våre meisearter som blåmeis og kjøttmeis. Reiret bygges ofte av mose, gress, hår og andre lignende materialer. Hunnen legger 3–9 egg som hun ruger i omtrent to uker. Begge kjønn hjelper til å fostre opp ungene. Ungene forblir i reiret til de er mellom to og tre uker gamle.

• sporv (fuglar)
• meisar
• fuglar