Fysiologi er læren om hvordan levende organismer og deres organer og celler fungerer. Fysiologien søker for eksempel å forklare hvordan funksjoner som respirasjon, blodsirkulasjon, bevegelse, ernæring, vekst og forplantning foregår og reguleres.

Faktaboks

Uttale
fysiologˈi

Fysiologi er en eksakt naturvitenskap, med nær forbindelse til blant annet fysikk og kjemi. Fysiologi er også en av de forskningsgrenene som danner fundamentet for moderne medisin. En av nobelprisene utdeles i «fysiologi eller medisin».

Inndeling

Fysiologien deles i plantefysiologi og dyrefysiologi, videre i felter etter det organet eller den organisme-komponenten som studeres: lungefysiologi, muskelfysiologi, nyrefysiologi, nevrofysiologi, cellefysiologi og så videre. I stor utstrekning forsøker også moderne fysiologi å utrede hvordan funksjoner i de ulike organer og legemsdeler samordnes og kontrolleres.

Fysiologisk kunnskap

Kunnskap innen fysiologien hos mennesker og dyr har til dels blitt oppdaget ved observasjon av de forstyrrelsene i funksjon som oppstår ved sykdom eller skade i visse organer. For eksempel fikk man først innsikt i skjoldbruskkjertelens funksjon ved å observere sykdomsbildet hypotyreose, som oppstår når hele skjoldbruskkjertelen fjernes.

Eksperimentell fysiologi

En detaljert beskrivelse av dyreorganers og cellers funksjon kan imidlertid bare oppnås ved planlagte, kontrollerte eksperimenter, som ofte må utføres på dyr. Eksperimentell fysiologi er delt opp i flere spesialiserte linjer. Den mer fysiske fysiologien, som ofte kort og godt kalles fysiologi, støtter seg i stor grad på fysikk og matematikk. De mer kjemiske sidene av fysiologi er utviklet som et eget fagområde, biokjemi, som igjen har dratt nytte av fremskrittene i kjemi.

Avanserte apparater og teknikker har i betydelig grad økt forståelsen av livsfunksjonene og gjort det mulig å studere dem i stadig større detalj og dybde. Ikke minst har det vært gjort store fremskritt i studiene av hjernens og nervesystemets utvikling og funksjon. Det er også klarlagt mange detaljer av hvordan de kompliserte livsprosessene foregår inne i de enkelte cellene og i samspillet mellom ulike celler (cellefysiologi). Gjennom en rekke viktige fremskritt, ikke minst ved den banebrytende forskningen på DNA, er innsikten i cellenes funksjon brakt helt ned på molekylnivå. Fysiologi på molekylært nivå, det vil si molekylærbiologi, har gjennomgått en rivende utvikling og står sentralt for kunnskapsutviklingen i fysiologien.

Historikk

William Harvey

William Harvey

Av /NTB Scanpix ※.

Som vitenskap stammer fysiologien fra den greske filosofen Aristoteles (384–322 fvt.) og den romerske legen Galenos (cirka 129–200 evt.). Galenos var den første eksperimentelle fysiologen. Han kuttet nerver på dyr og konstaterte lammelse utenfor skaden. Til tross for at Galenos viste at eksperimentet er grunnlaget for kunnskap i fysiologi, førte verkene hans til stagnasjon, fordi han ble oppfattet som en ufeilbarlig autoritet. De første angrepene på antikk fysiologi kom fra arabiske leger. I 1268 beskrev Ibn an-Nafis blodomløpet fra høyre til venstre hjertehalvdel via lungene. Først på 1600-tallet ble troen på Aristoteles og Galenos som autoriteter brutt.

I lange tider, delvis helt inn på 1800-tallet, var grunnsynet i fysiologi sterkt «vitalistisk» farget. Man trodde livet og dets ytringer måtte forklares som utslag av en mystisk og udefinerbar «livskraft», vis vitalis. Etter hvert, og under påvirkning av utviklingen i andre naturvitenskaper som fysikk og kjemi, ble grunnsynet i fysiologien ført over i den fysikalske eller mekanistiske oppfatningen som nå dominerer, og som knytter livsytringene sammen med de alminnelige kjemiske og fysiske lovene. En vesentlig innflytelse i denne retning hadde den svenske kjemikeren Jöns Jacob Berzelius' (1779–1848) påvisning i begynnelsen av 1800-tallet av at den organiske kjemi følger de samme lovene som den uorganiske. Viktig var også Eduard Buchners (1860–1917) oppdagelse av at en viktig livsytring som gjæringen av sukkerarter utføres av kjemiske stoffer i gjærceller (såkalte enzymer), som kan isoleres fra disse og fremkalle gjæring uavhengig av dem.

Noen av de første betydningsfulle fysiologieksperimenter ble foretatt av den engelske legen William Harvey (1578–1657), som så tidlig som i 1628 ved undersøkelser på dyr klarla hvordan blodomløpet fungerer. På tross av Harveys revolusjonerende funn, var fysiologien fortsatt i over 150 år dominert av vitalistisk-naturfilosofiske spekulasjoner uten forankring i eksperimentelle funn.

For den videre utvikling mot nåtidens fysiologi ble blant annet undersøkelser av franskmannen Antoine L. Lavoisier (1743–1794) av stor betydning. Han studerte forbrenningen av næringsstoffene i organismen og hvordan karbondioksid som dannes ved denne forbrenning utskilles gjennom lungene. Betydningsfulle arbeider av en rekke forskere, som for eksempel Johannes Müller (1801–1858) og den franske fysiologen Claude Bernard (1813–1878), førte for alvor fysiologien over i et eksperimentelt spor på 1800-tallet.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg