formålstolking

I prinsippet kan alle rettslige disposisjoner formålstolkes. I tillegg til lover, kan for eksempel en avtale eller en ektepakt tolkes i lys av sitt formål, og ikke minst kan et testament det; da tolkes testamentet i samsvar med testators formål.

Begrepet formålstolking kan forstås i vid eller snever betydning. I vid forstand betyr formålstolking å legge vekt på formålet som én av flere rettskildefaktorer for å få bestemt lovens innhold. Den mest utbredte måten å oppfatte begrepet formålstolking på, er formålstolking i snever forstand, nemlig å oppfatte resultatet av tolkingsprosessen som ensbetydende med lovformålet.

Noen ganger gjør formålstolking at regelinnholdet blir forskjellig fra hva som tilsynelatende følger av lovens ordlyd. Tolkes lovteksten i lys av formålet, kan det føre til at lovinnholdet innskrenkes, slik som i den kjente kommunistpropagandadommen fra 1922 (Retstidende 1922 side 41). Da får vi innskrenkende tolking.

Resultatet kan også bli at lovinnholdet blir strukket ut over det som er den naturlige forståelse av ordlyden, slik som i passbåtdommen fra 1973 (Retstidende 1973 side 433). Da medvirker formålstolkingen til det vi kaller utvidende lovtolking eller analogi.

Lovens formål kan imidlertid bidra til å støtte opp under forståelsen som språklig virker mest nærliggende. Det er normalsituasjonen. I så fall fører formålstolking til at lovteksten tas på ordet.

Andre ganger igjen er lovteksten uklar, for eksempel fordi den er tvetydig eller så vag at det er vanskelig å bestemme hva som skal falle innenfor loven, og hva som skal falle utenfor den. I slike tilfeller leder formålstolking til det som kalles presiserende lovtolking.

Tolking av avtaler (også ofte kalt kontrakter, særlig hvis de er skriftlige) er ikke noe problem så lenge partene i avtalen er enige om hvordan den skal tolkes. Men ikke sjelden er de uenige, og uenigheten går da ofte på formålet med avtalen. Hvis saken da går til retten, er det nødvendig for domstolen å presisere avtalen. Ifølge erklæringsteorien, som norske domstoler stort sett følger, skal en avtale tolkes ut fra en rimelig objektiv forståelse av avtaleteksten. Hvis den objektive forståelsen er i strid med partenes uttalte formål, går den objektive forståelsen foran. En avtale kan derfor bli tolket i strid med det formålet en av partene, og noen ganger begge, har hatt da de inngikk den.

Ved tolking av tariffavtaler spiller partenes formål en større rolle enn ved tolking av andre avtaler. Arbeidsretten har som oppgave å løse tvister om tolking av slike avtaler, og prøver da å finne fram til om partene har hatt et felles formål med avtalen. Hvis det ikke lar seg gjøre å finne et felles formål, vil Arbeidsretten gjerne tolke avtalen i favør av den parten som har uttrykt seg klarest.

• tolkning – jus
• rettskilder