Filigransøljer av flere slag hører til folkedraktsølvet. De viktigste ved siden av bolesølje, rosesølje og slangesølje er erlandssølje, ringsølje og trandeimssølje.
Erlandssølja har navn etter sølvsmeden som først laget den, og som var av Erlandsætten i Tinn i Telemark. Søljebunnen som ser ut som en kniplingskrage kan ha vedheng som skålløv eller ringer. Ringsølja som brukes mest i Hallingdal og Valdres har rosesøljebunn og er påsatt skålringer, det er disse som har gitt sølja navn. Trandeimssølja har hel bunnplate med taggekant og pålagte filigranskrøller, den forekommer i Vest-Telemark og i Setesdal; opprinnelsen til navnet er usikker.
Ordet filigran er satt sammen av de latinske ordene filum og granum som betyr tråd og korn og filigran brukes derfor om arbeider som er utført av tråder og kuler i gull eller sølv.
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.