fenotypisk plastisitet – biologi

Fenotypisk plastisitet, en organismes evne til å modifisere deler av sin fenotype på bakgrunn av det miljøet organismer opplever. Plastisitet kan også gjelde genotyper, det vil si evnen til identiske genotyper å produsere ulike fenotyper på bakgrunn av det miljøet genotypen befinner seg i. 

Plastiske endringer i fenotypen kan dreie seg om endringer i morfologifysiologi, fenologi og atferd.

Fenotypisk plastisitet gjør det mulig for organismen å tilpasse seg endringer i miljøet som skjer i organismens levealder. Plastisitet er likevel ikke det samme som evolusjon.

Evolusjon er når en populasjon endrer egenskaper over tid, mens plastisitet handler om en enkeltorganismens reaksjoner på de ytre miljøforholdene den opplever.  

Fenotypisk plastisitet er antatt å være mest viktig hos fastsittende organismer, men også mange mobile organismer kan være svært plastiske i deler av fenotypen sin, som for eksempel trepigget stingsild.

Planter som opplever ulik mengde sol vil kunne vokse i ulik hastighet og oppnå variasjon i morfologi. I dette eksempelet er det mengden sollys som er miljøvariabelen som induserer plastiske responser hos plantene.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.