fåfotinger

Fåfotinger, klasse av leddyr i underrekke Myriapoda. Fåfotingene er ganske små og lever så skjult at de sjelden blir lagt merke til. Det tok også lang tid før de ble oppdaget som dyregruppe av en engelsk zoolog i 1866.

Faktaboks

Også kjent som
Pauropoda

Bygning

Fåfotingene er nær beslektet med tusenbein, men skiller seg fra dem ved at de bare blir 1–2 millimeter lange. Kroppen har hode og elleve bakkroppssegmenter, hvorav ni har korte, leddete bein. Ryggen er ofte dekket av plater, som hos nordiske arter er vokst sammen, men gir likevel ikke beskyttelse mot uttørring. Hodet mangler øyne, men har noen spesielle sanseorganer som kalles temporalorganer. I tillegg har de et par antenner. Det er viktige sanseorganer delt i seks ledd, og uvanlige i sin bygning ved at de ytterste leddene deler seg i tre greiner.

Munndelene består av en overleppe og tre par kjever, og har mange likheter med munndelene hos insekter. Nyklekkete fåfotinger har færre kroppsegmenter enn de voksne, men antallet øker ved hvert hudskifte.

Levevis og utbredelse

Fåfotingene lever i fuktig jord og i vissent løv. De spiser råtnende planterester, og noen spiser sopphyfer, som det er rikelig av i jorda. Sopphyfene blir stukket hull på og suget ut. Fåfotingene kan også gnage på plantenes fine rothår. Med sitt levevis utgjør fåfotingene en liten del av de organismene som driver med nedbrytning i økosystemet.

Det er beskrevet rundt 500 arter av fåfotinger på verdensbasis, og det er funnet 13 arter i Norge. Med deres størrelse og skjulte levevis vet vi lite om deres utbredelse og biologi. Den såkalte gaffelfåfoting (Allopauropus vulgaris) er den vanligste arten hos oss, mens en annen art, som antagelig er importert fra Asia, bare er funnet i veksthus i Bergen. Artsdatabanken har en liste over alle norske arter og deres utbredelse.

Fordi de så små og bløte, har fåfotinger ikke etterlatt fossiler som kan fortelle om deres utviklingshistorie.

Les med i Store norske leksikon

Litteratur

  • Andersson, G., m.fl. (2005). Mångfotingar. Myriapoda. Nationalnyckelen till Sveriges flora och fauna. ArtsDatabanken, Uppsala.

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg