Dvergfotinger, klasse av leddyr i underrekken Myriapoda. Det er kjent 160 arter i verden, og alle lever på land.

Med sin langstrakte kropp ligner dvergfotinger skolopendere, men er bare 2 - 9 mm lange. De har 12 par bein på kroppen, men vanligvis et større antall ryggplater. Dvergfotingene er raske i bevegelsene. De er hvite og har myk hud, som ikke beskytter mot uttørring. Hodet mangler øyne, men har lange antenner. Bakerst på kropen sitter spinnkjertler og følsomme hår. Munndelene har stor likhet med munndelene hos andre mangefotinger og insekter.

Dvergfotingene har ytre befruktning ved at hannen avsetter tallrike små dråper med sæd på marken. De blir plukket opp av hunnen, og lagret i hennes munn inntil hun befrukter eggene som kommer fra kjønnsåpninger på tredje kroppssegment.

Dvergfotingene lever på fuktige steder, som under råtten bark, i våt jord eller løv. De spiser mest råtnende plantedeler, men noen arter kan også spise levende plantemateriale. De kan være skadedyr i veksthus.

I følge nyere undersøkelsr er det nå kjent syv arter av dvergfotinger i Norge.  Den største blir opptil 9 mm lang, og de minste bare 1 - 2 mm. Deres utbredelse er forholdsvis lite kjent, og det skyldes deres skjulte levevis. De forsvinner fort når man leter etter dem. Vår vanligste art, Scutigerella causeyae, forekommer ofte i hager, f.eks. i komposthauger.

Litteratur

G. Andersson, m. fl. 2005. Mångfotingar. Myriapoda. Nationalnyckelen. Artsdatabanken, Uppsala.

R. Lokki (red.). 2003. Virvelløse dyr. Dyr i verdens natur. (Norsk utg. ved L. Sømme). Bertmark Norge

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.