Dvergfotinger, klasse av leddyr i underrekken mangefotinger (Myriapoda). Det er kjent 175 arter i verden, syv arter i Norge og alle lever på land.

Med sin langstrakte kropp ligner dvergfotinger skolopendere, men er bare 2 – 9 millimeter lange. De har 12 par bein på kroppen, og vanligvis et større antall ryggplater. Dvergfotingene er raske i bevegelsene. De er hvite, og har myk hud, som ikke beskytter mot uttørring. Hodet mangler øyne, men har lange antenner, som ligner på perlebånd. Bakerst på kroppen sitter spinnkjertler og følsomme hår. Munndelene har stor likhet med munndelene hos andre mangefotinger og insekter. De er egnet til å dele opp planterester.

Dvergfotingene har ytre befruktning ved at hannen avsetter tallrike små dråper med sæd på marken. De blir plukket opp av hunnen, og lagres i et hulrom i hennes munn inntil hun befrukter eggene som kommer fra kjønnsåpninger på tredje kroppssegment.

Dvergfotingene lever på fuktige steder, som under råtten bark, i våt jord eller løv. De spiser mest råtnende plantedeler, men noen arter kan også spise levende plantemateriale.

I følge nyere undersøkelser er det kjent syv arter av dvergfotinger i Norge. Artsdatabanken har en liste over norske arter og deres utbredelse. Den største blir opptil 9 millimeter lang, og de minste bare 1 – 2 millimeter. Deres utbredelse er forholdsvis lite kjent, og det skyldes deres skjulte levevis. De forsvinner fort når man leter etter dem. Vår vanligste art, Scutigerella causeyae, forekommer ofte i hager, f.eks. i komposthauger. De kan være skadedyr i veksthus.

  • Andersson, G., m. fl. (2005). Mångfotingar. Myriapoda. Nationalnyckelen. 350 sider. Artsdatabanken, Uppsala.
  • Lokki, R. (red.) (2003). Virvelløse dyr. Dyr i verdens natur. 309 sider.(Norsk utgave ved L. Sømme). Bertmark Norge.
  • Olsen, K. M., Lock, K. and Scheller, U. (2014). Norwegian Symphyla. Norwegian Journal of Entomologi 61, 91 – 98.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om eller kommentarer til artikkelen?

Kommentaren din vil bli publisert under artikkelen, og fagansvarlig eller redaktør vil svare når de har mulighet.

Du må være logget inn for å kommentere.