forkortelse

Forkortelse, kortform av ord eller ordforbindelser.

Forkortelser av ord hører egentlig hjemme i skriftspråket og er således fra først av en grafisk foreteelse. De er velkjent fra oldtidens og middelalderens manuskripter, der de betydde en tidsbesparelse for skriverne. I moderne tid er mange av dem blitt i den grad vanlige at de nesten aldri opptrer i fullstendig form. Særlig vanlige er forkortelser blitt ved angivelser av mål, vekt, mynt, i vitenskapelige symboler innenfor kjemi, fysikk og matematikk, dessuten ved navn på institusjoner, foreninger, politiske partier m.m.

Forkortelser vil gjennomgående falle i tre kategorier: et langt ord kan bli skåret ned til en enkelt stavelse som i el-(verk) = elektrisitet, lok-(fører) = lokomotiv. Et såkalt initialord er sammensatt av andre ords første bokstav eller stavelse, f.eks. USA = United States of America; Benelux = Belgia, Nederland, Luxembourg. Et akronym er også laget av begynnelsesbokstavene i flere ord som følger etter hverandre, men det leses som ett ord og ikke som enkeltbokstaver: NATO, radar, laser.

Ved forkortelser på to bokstaver er det skjedd en uttaleendring i norsk, slik at f.eks. UB (Universitetsbiblioteket) og LO (Landsorganisasjonen), som før ble uttalt med likt trykk på begge bokstaver, nå har fått trykk på første stavelse og tostavelses tonelag. Dette kan skyldes innflytelse fra svensk, men kan også komme av at slike forkortelser ofte forekommer i sammensetninger som favoriserer den nyere uttalen, f.eks. TV-program, FM-bølge. Den tidligere uttalen er bevart i OK og WC.