epistemiske paradoks

Et epistemisk paradoks er en gåte eller en utfordring som spinner ut av våre begreper om kunnskap, innsikt eller erkjennelse. Ordet epistemisk stammer nettopp fra det greske ordet epistêmê, som nettopp betyr kunnskap, innsikt eller erkjennelse. Et epistemisk paradoks avdekker derfor gjerne at det er en konflikt mellom slike oppfatninger.

Om paradokset er genuint og går dypt, vil det typisk avdekke en direkte konflikt mellom ulike oppfatninger – eller en inkonsistens mellom det som følger av slikt oppfatninger – samtidig som hver og en av disse oppfatningene virker rimelige og plausible i seg selv. Dette gjør at paradoksene gjerne er vanskelige å løse, noe som i grunn ikke er til å undre seg over med tanke på at flere av dem har røtter så langt tilbake som i den greske antikken.

I møte med en slik type konflikt vil man likevel forhåpentligvis kunne lære noe nytt og viktig om sentrale begreper innen erkjennelsesteori og vitenskapsfilosofi.

De mest kjente epistemiske paradoksene er:

• soritesparadoksene – logiske paradoks knyttet til kvantitet
• Menons paradoks – «ny kunnskap er umulig»
• ravneparadokset – observasjonsbasert bekreftelse av ulike påstander
• lotteriparadokset – utfordrer forståelsen av sannsynlighet og kunnskap
• forordsparadokset – troen på at en tekst både inneholder og ikke-inneholder feil
• overraskende hengningsparadokset – et paradoks om en fremtidig hendelse de får vite vil være en overraskelse
• Goodmans nye induksjonsproblem – om gyldigheten i induktive slutninger
• definisjonsparadokset – utfordrer ideen om at vi kan lære noe nytt gjennom å definere ting
• løgnerparadokset – «Når du sier «jeg lyver» og dermed taler sant, så lyver du.
• kunnskapsparadokset – et paradoks om reductio ad absurdum