Et epistemisk paradoks er en gåte eller en utfordring som spinner ut av våre begreper om kunnskap, innsikt eller erkjennelse. Ordet epistemisk stammer nettopp fra det greske ordet epistêmê, som nettopp betyr kunnskap, innsikt eller erkjennelse. Et epistemisk paradoks avdekker derfor gjerne at det er en konflikt mellom ulike oppfatninger vi har om nettopp kunnskap, innsikt og erkjennelse. Om paradokset er genuint og går dypt, vil det typisk avdekke en direkte konflikt mellom ulike oppfatninger - eller en inkonsistens mellom det som følger av slikt oppfatninger - samtidig som hver og en av disse oppfatningene virker rimelige og plausible i seg selv. Dette gjør at paradoksene gjerne er vanskelige å løse, noe som i grunn ikke er til å undre seg over med tanke på at flere av dem har røtter så langt tilbake som i den greske antikken. I møte med en slik type konflikt vil man likevel forhåpentligvis kunne lære noe nytt og viktig om sentrale begreper innen erkjennelsesteori og vitenskapsfilosofi.

De mest kjente epistemiske paradoksene er soritesparadoksene, Menons paradoks, ravneparadokset, lotteriparadokset, forordsparadokset, overraskelsesparadokset, Goodmans nye induksjonsproblem, definisjonsparadokset, løgnerparadokset og kunnskapsparadokset.

Les mer om de epistemiske paradoksene på Stanford Encyclopedia of Philosophy.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.