I et stort lotteri der kun ett lodd trekkes ut som vinner, er vinnersjansen for hvert enkelt lodd forsvinnende liten. Om det er 1 000 000 lodd i lotteriet, vil hvert lodd ha én milliondels sjanse (0,000001) for å vinne. Med andre ord er det høy grad av sannsynlighet for at det loddet du har, ikke er et vinnerlodd. Likevel kan vi ikke vite at loddet ikke vinner.
Hadde vi visst at dette ene loddet ville tape trekningen gitt at det bare er én milliondels sjanse for at det vinner, så ville vi jo kunne vite dette om hvert enkelt av de andre loddene også. Med andre ord ville vi da kunne vite at ingen lodd vinner. Men vi vet jo nettopp at ett lodd vinner. Følgelig kan vi heller ikke vite at vårt lodd ikke vinner, selv om det er svært høy grad av sannsynlighet for at så er tilfelle.
Det paradoksale ved slike lotteri-eksempler er at det nettopp er svært høy grad av sannsynlighet for at vår påstand om at loddet ikke vinner, er sann, samtidig som vi ikke kan si at vi vet at loddet ikke vinner. En slik grad av sannsynlighet er noe vi sjelden eller aldri påtreffer i vitenskapen eller andre sammenhenger. Så hvis vi ikke kan vite at loddet vårt ikke vinner, selv om det kun er én milliondels sjanse for at det faktisk vinner, tenker mange at vi heller ikke kan påstå at vi vet andre ting som har langt, langt mindre sannsynlighet for å være sant.
Men vi tror jo at vi vet en rekke ting som ikke er helt sikkert, men som har høy grad av sannsynlighet. Følgelig får vi et paradoks der vår tenkning omkring sannsynlighet og kunnskap i lotteri-eksempler er i konflikt med vår tenkning omkring sannsynlighet og kunnskap på andre områder.
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.