Eligerte menn, borgerutvalg som med rådgivende stemme deltok i de større norske og danske byers styre under eneveldet. De ble fra 1660-årene valgt av magistraten og byens borgerskap i fellesskap, men fra 1720-årene mistet borgerne all innflytelse over utvelgelsen av de eligerte menn, som fra nå av nærmest var en selvrekrutterende korporasjon hvor medlemmene satt på livstid. De eligerte menn var ment som et rådgivende utvalg som skulle bistå statens embetsmenn med ivaretagelsen av kommunale saker, men fikk etter hvert, sammen med magistraten, stor innflytelse over byens økonomiske administrasjon, reviderte kemnerens regnskaper og satte iblant opp budsjettet. Sammen med magistraten førte de også kontroll med byens brann- og vaktvesen. Stadshauptmannen var gjerne formann for de eligerte menn og utpekt av dem. I Norge ble ordningen avløst ved formannskapsloven av 1837, i Danmark ved forordning 1840 om borgerrepresentasjonen.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.