Eligerte menn var et utvalg av borgere som med rådgivende stemme deltok i styret av de større norske og danske byene under eneveldet. Eneveldet ble ble innført i 1660. I starten ble de eligerte mennene valgt av magistraten og byens borgerskap i fellesskap, men fra 1720-årene mistet borgerne all innflytelse over utvelgelsen. De eligerte menn ble fra nå av nærmest en selvrekrutterende korporasjon hvor medlemmene satt på livstid.

De eligerte menn var ment som et rådgivende utvalg som skulle bistå statens embetsmenn med ivaretagelsen av kommunale saker, men fikk etter hvert, sammen med magistraten, stor innflytelse over byens økonomiske administrasjon, reviderte kemnerens regnskaper og satte iblant opp budsjettet. Sammen med magistraten førte de også kontroll med byens brann- og vaktvesen. Stadshauptmannen var gjerne formann for de eligerte menn og ble utpekt av dem.

I Norge ble ordningen med eligerte menn avløst ved formannskapsloven av 1837, og i Danmark ved forordning om borgerrepresentasjonen i 1840.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.