Elektrodynamikk er læren om elektrisitet i bevegelse, elektrisk strøm, og variable elektriske og magnetiske felt. Dette til forskjell fra elektrostatikk, som behandler elektrisitet i ro og konstante elektriske felt, og magnetostatikk, som behandler konstante magnetfelt.

Teorien beskjeftiger seg vesentlig med det elektriske felt og magnetiske felt, beskrevet ved feltstyrkene eller feltvektorene E og H (se også magnetisk feltstyrke), hvordan disse størrelsene er koblet sammen, og hvordan de avhenger av fordelingen og bevegelsen av elektriske ladninger i rommet. En vesentlig del av teorien er læren om elektromagnetiske bølger, som omfatter både radiobølger, lys og røntgenstråling og for en stor del gjør optikken til en del av elektrodynamikken.

Sammenhengen mellom elektrodynamikk og kvanteteori har i de senere år ført til en spesiell utforming av elektrodynamikk, kvanteelektrodynamikk.

Elektrodynamikken går tilbake til Hans C. Ørsteds oppdagelse av virkningen av elektrisk strøm på en magnet (1820) og til André-Marie Ampères undersøkelser over kraftvirkningen mellom strømledere (1820) (se elektrisitet). En fullstendig teori for elektrodynamikken ble utviklet av skotten J. C. Maxwell (1865). Grunnlaget for denne teorien, Maxwells ligninger, spiller tilsvarende rolle i elektrodynamikken som Newtons kraftlov i mekanikken.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om eller kommentarer til artikkelen?

Kommentaren din vil bli publisert under artikkelen, og fagansvarlig eller redaktør vil svare når de har mulighet.

Du må være logget inn for å kommentere.