australsk religion

Selv om hver stamme har sine egne tradisjoner, går visse trekk igjen over hele Australia:

1. tro på en himmelgud og guddommelige kulturbringere
2. tro på den synlige verdens hellighet
3. tro på at ritualer kan gjenskape den formgivning av verden som fant sted i urtiden
4. initiasjonsritualer
5. sjamanisme
6. «totemisme»

Troen på en himmelgud er utbredt, men han er ikke gjenstand for aktiv kult. Aranda-folket i den sentrale delen av Australia hevder at himmel og jord alltid har eksistert. I himmelen levde en evigung «far» med mange koner og barn, omgitt av frukt og blomster. En gang var det forbindelse mellom himmel og jord, men den er for lengst brutt for all tid, og de himmelske vesener bryr seg ikke om hva som skjer på Jorden.

På Jorden fantes verken liv eller død, men under dens overflate sov en uformelig masse av fosterlignende vesener, blant dem sol, måne og stjerner. Etter en tid kom de opp til overflaten og tok form av mennesker og dyr. Disse «fedrene» vandret omkring på Jorden, formet landskapet, skapte de andre menneskene og lærte dem hvordan de skulle overleve. Da dette var utført, falt de igjen i søvn.

Denne urtiden kalles «drømmetiden», og i ritualene gjenskapes og gjenoppleves den. Ved å vende tilbake til «drømmetiden» fornyes livet og gis mening. Mytene som forteller om «drømmetiden», blir overlevert under initiasjonsriter, særlig ved overgangen til voksen alder. Ritualene gjør ofte bruk av kompliserte symboler som males på kroppen eller på bakken.

Sjamanens oppgave er blant annet å fastslå årsaken til sykdom eller dødsfall, som ofte sees på som resultatet av ondsinnet magi, og å utføre mot-magi. «Totemisme» (et begrep som har vært svært omdiskutert blant forskere) tjener til å relatere grupper til naturmiljøet og til hverandre, symbolisert ved et «totem». Alle slags gjenstander, planter og dyr kan fungere som totem. Kulten av totemet skjer på bestemte steder og har blant annet til hensikt å sikre totemets fortsatte eksistens.

I møte med kolonistene forsvant noen stammer helt, og med dem naturligvis også deres religion og kultur. Mange flyttet til storbyer eller lever i reservater, som i begge tilfeller har hatt den følgen at de har mistet store deler av sin tradisjonelle kultur. Men hos mange innfødte australiere er det en voksende stolthet over egne tradisjoner og krav om beskyttelse av gjenværende stammeområder. Ikke minst religionen er uløselig knyttet til selve landskapet der stammen bor. Også blant andre australiere er det mange som har lært å verdsette urbefolkningens kunst og å la seg inspirere av deres myter.

• aboriginer
• Australias befolkning