Dimensjon benyttes ofte som i dagligtale, nemlig til å betegne størrelse eller utstrekning; f.eks. er dimensjonen av et rektangel lik lengden av dets sider.

I analytisk geometri brukes dimensjon om det minste antall koordinater som er nødvendig for å beskrive punkter på en geometrisk figur. En rett linje regnes som endimensjonal fordi alle punkt på linjen er bestemt ved én koordinat, f.eks. avstanden fra et fast punkt. På samme måte er et plan todimensjonalt da punktene er bestemt ved to uavhengige koordinater x og y, og rommet må likeledes regnes for tredimensjonalt (lengde, bredde, høyde). I alminnelighet består det n-dimensjonale rom av punkter som angis ved n uavhengige koordinater (x1, x2, ..., xn).

I relativitetsteorien anvendes det firedimensjonale rom, idet alle punkters beliggenhet angis ved tre romkoordinater og en tidskoordinat. Videre regnes kurver og flater i rommet som henholdsvis endimensjonale og todimensjonale begreper, fordi deres punkter kan bestemmes ved angivelse av ett, henholdsvis to, bestemmelsesstykker eller parametre. I topologi har man innført dimensjonsbegreper som ikke beror på et koordinatsystem.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.