Ficks diffusjonslover

Diffusjon. Noen partikler av et stoff blir løst i et glass vann. Til å begynne med er alle partiklene samlet på ett sted, men fordi de beveger seg tilfeldig rundt i vannet, blir de etter hvert jevnt fordelt utover i glasset.

Av .
Lisens: CC BY 3.0

Ficks diffusjonslover er innen kjemien to grunnleggende matematiske lover for diffusjon, som er prosessen der et stoff sprer seg i et annet stoff.

Faktaboks

etymologi:

etter den tyske legen Adolf Fick (1829–1901)

Ficks første lov

Ficks første lov sier at diffusjonsstrømmen J er proporsjonal med konsentrasjonsgradienten for det aktuelle stoffet:

J = –D(dφ/dx)

Her er D diffusjonskoeffisienten som er et makroskopisk mål for tilsvarende atomers og molekylers bevegelighet. φ er konsentrasjonen, og x er posisjonen. Minustegnet angir at strømmen går mot lavere konsentrasjon.

Ficks andre lov

Ficks andre lovviser sammenhengen mellom konsentrasjonen av det aktuelle stoffet og tiden diffusjonen har pågått er gitt i:

∂φ/∂t = D(∂2φ/∂x2)

Her er φ konsentrasjonen, t tiden, D diffusjonskoeffisienten og x posisjonen.

Ficks diffusjonslover ble oppstilt av den tyske legen Adolf Fick (1829–1901) i 1855.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg