Ficks diffusjonslover er innen kjemien to grunnleggende matematiske lover for diffusjon, som er prosessen der et stoff sprer seg i et annet stoff.
Faktaboks
- Etymologi
-
etter den tyske legen Adolf Fick (1829–1901)
Ficks diffusjonslover
Diffusjon. Noen partikler av et stoff blir løst i et glass vann. Til å begynne med er alle partiklene samlet på ett sted, men fordi de beveger seg tilfeldig rundt i vannet, blir de etter hvert jevnt fordelt utover i glasset.
Ficks første lov
Ficks første lov sier at diffusjonsstrømmen J er proporsjonal med konsentrasjonsgradienten for det aktuelle stoffet:
J = –D(dφ/dx)
Her er D diffusjonskoeffisienten som er et makroskopisk mål for tilsvarende atomers og molekylers bevegelighet. φ er konsentrasjonen, og x er posisjonen. Minustegnet angir at strømmen går mot lavere konsentrasjon.
Ficks andre lov
Ficks andre lovviser sammenhengen mellom konsentrasjonen av det aktuelle stoffet og tiden diffusjonen har pågått er gitt i:
∂φ/∂t = D(∂2φ/∂x2)
Her er φ konsentrasjonen, t tiden, D diffusjonskoeffisienten og x posisjonen.
Ficks diffusjonslover ble oppstilt av den tyske legen Adolf Fick (1829–1901) i 1855.
Les mer i Store norske leksikon
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.