Lysspredning, diffusjon av lys, oppstår når lys treffer atomer, molekyler eller andre små partikler, f.eks. støv, som forstyrrer lysets rettlinjede gang. Etter spredningen vil man ha inntrykk av at lyset kommer fra de partiklene det er spredt mot, og at det fra partiklene sendes ut mer eller mindre jevnt i alle retninger. Det er spredning som gjør at ikke-lysende legemer blir synlige. I mange tilfeller spres lys med forskjellige bølgelengder forskjellig, og enkelte bølgelengder kan bli helt absorbert av partiklene de støter mot. Det er det spredte lyset, altså det lyset som ikke absorberes, som gir legemet dets farge. At himmelen synes blå, skyldes at blått (kortbølget) lys spres mest mot luftmolekylene. Mot vanndråpene i skyene spres alt lys omtrent likt og skyene blir derfor vanligvis hvite eller grå. Også speiling (refleksjon) skyldes egentlig spredning. Man får speiling når atomene som sprer lyset ligger i samme plan, eller når uregelmessighetene på overflaten er små sammenlignet med lysets bølgelengde.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om eller kommentarer til artikkelen?

Kommentaren din vil bli publisert under artikkelen, og fagansvarlig eller redaktør vil svare når de har mulighet.

Du må være logget inn for å kommentere.