Lysspredning, spredning av lys, oppstår når lys treffer atomer, molekyler eller andre små partikler, for eksempel støv, som forstyrrer den rettlinja gangen til lyset. Etter spredninga vil en ha inntrykk av at lyset kommer fra de partiklene det er spredt mot, og at det fra partiklene sendes ut mer eller mindre jamnt i alle retninger.

Det er spredning som gjør at et ikke-lysende legeme blir synlig. I mange tilfelle spres lys med forskjellige bølgelengder forskjellig, og enkelte bølgelengder kan bli helt absorbert av partiklene de støter mot. Det er det spredte lyset, altså det lyset som ikke absorberes, som gir et legemet den fargen vi syns det har.

At himmelen ser ut til å være blå, skyldes at blått (kortbølga) lys spres mest mot molekylene i lufta. Mot vanndråpene i skyene spres alt lys omtrent likt og skyene blir derfor vanligvis hvite eller grå. Også speiling (refleksjon) skyldes spredning. En får speiling når atomene som sprer lyset ligger i samme plan, eller når uregelmessighetene på overflata er små sammenlikna med lysets bølgelengde.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om eller kommentarer til artikkelen?

Kommentaren din vil bli publisert under artikkelen, og fagansvarlig eller redaktør vil svare når de har mulighet.

Du må være logget inn for å kommentere.