lysspredning

Artikkelstart

Lysspredning er spredning av lys som oppstår når lys treffer atomer, molekyler eller andre små partikler, for eksempel støv, som forstyrrer den rettlinja gangen til lyset. Etter spredninga vil en ha inntrykk av at lyset kommer fra de partiklene det er spredt mot, og at det fra partiklene sendes ut mer eller mindre jamnt i alle retninger.

Det er spredning som gjør at et ikke-lysende legeme blir synlig. I mange tilfelle spres lys med forskjellige bølgelengder forskjellig, og enkelte bølgelengder kan bli helt absorbert av partiklene de støter mot. Det er det spredte lyset, altså det lyset som ikke absorberes, som gir et legemet den fargen vi syns det har.

At himmelen ser ut til å være blå, skyldes at blått (kortbølga) lys spres mest mot molekylene i lufta (se rayleighspredning). Mot vanndråpene i skyene spres alt lys omtrent likt og skyene blir derfor vanligvis hvite eller grå. Også speiling (refleksjon) skyldes spredning. En får speiling når atomene som sprer lyset ligger i samme plan, eller når uregelmessighetene på overflata er små sammenlikna med lysets bølgelengde.

Bestemmelse av molekylmasse og -størrelse

Hos høypolymere og andre makromolekylære stoffer kan molekylmassen bestemmes etter en metode som er basert på målinger av intensiteten av lysspredningen fra fortynnede løsninger av stoffet når disse bestråles med lys, vanligvis fra en laser.

Etter at man trekker fra løsemiddelets spredning (som skyldes de stadig skiftende lokale tetthetsforskjellene i væsken) får man tilbake den spredningen som skyldes at makromolekylenes konsentrasjon stadig vil ha skiftende lokale forskjeller, og størrelsen av disse forskjellene vil avhenge av molekylmassen. Hvis molekylene er spesielt store, vil intensiteten av det spredte lyset variere med retningen på grunn av interferens mellom det spredte lyset fra de forskjellige delene av samme makromolekyl. Denne avhengigheten av retningen kan gi opplysninger om molekylets størrelse og form.

Polymermolekylene vil stadig bevege seg i løsningen. Det lyset som spres, vil derfor få en større eller mindre endring av sin frekvens (dynamisk lysspredning). Analyse av frekvensfordelingen (for eksempel ed fotonkorrelasjonsspektroskopi) kan da gi opplysninger om molekylenes diffusjonshastighet i løsningen.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg