den gudene elsker, dør ung

Den gudene elsker, dør ung er et uttrykk for en religiøs holdning i antikken hvor det jordiske livet ikke er noe å trakte etter, men tvert imot en lidelse som må utholdes, gjerne før et bedre etterliv. Dermed viser gudene sin kjærlighet til et menneske ved å la det dø ungt.

Denne tanken er på forskjellige vis til stede i mange religioner, men akkurat dette sitatet er utbredt fra komedien Bacchides av den romerske dikteren Plautus: «Quem dei diligunt adolescens moritur».

I en tekst attribuert til Plutark gjengis den samme setningen på gresk som et sitat fra forfatteren Menander. Uttrykket stammer sannsynligvis fra Menanders komedie Dis Exapaton, som det bare eksisterer noen fragmenter av i dag, men som Plautus’ Bacchides er en lokalisert oversettelse av.

Les mer i Store norske leksikon

Litteratur

  • Plutark (1928). Consolatio ad Apollonium (34). I F.C. Babbit (red.). Plutarch. Moralia. 2. (F.C. Babbitt, overs.). Harvard University Press / William Heinemann. (Opprinnelig skrevet i det 1. eller 2. årh.)

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg