definitthet

Det å vise til noe i verden kalles å referere til en referent. Hvis noen bruker uttrykket kongen for å vise til personen kong Harald, er det denne personen som er referenten, mens substantivet kongen er det refererende uttrykket.

Enkelte determinativer og pronomen er i seg selv definitte eller indefinitte.

Indefinitte determinativer inkluderer blant annet en og noen (en katt, noen katter). Indefinitte pronomen inkluderer blant annet man, en og noen. Eksempler på bruken er setninger som Man bør ikke stjele, En trenger ikke billett og Noen sluttet.

Definitte determinativer inkluderer blant annet bestemt artikkel, demonstrativer og possessiver som den, denne og min (den store katten, denne katten, min katt, katten min). De aller fleste personlige og demonstrative pronomen er definitte. Noen eksempler er jeg, du, hun og denne. Eksempler på setninger med definitte pronomener er Jeg sover, Du må forte deg, Hun er flink og Denne knuste.

Bestemt form på et substantiv viser at referansen er definitt, og at leseren er forventet å kunne identifisere referenten. Referenter kan være identifiserbare på flere forskjellige måter. Dette er illustrert med de små historiene i (1), (2) og (3).

(1) En mann og en kvinne gikk inn i en butikk. Plutselig brølte mannen.

I historien i (1) er referenten til det bestemte substantivet mannen identifiserbar fordi mannen har vært nevnt tidligere.

(2) I går sovnet jeg med én gang jeg la hodet på hodeputa.

Bestemt form på substantivene hodet og hodeputa i (2) betyr at leseren er forventet å kunne identifisere referentene. Disse referentene har ikke vært nevnt før, men identifiseringen kan skje dersom leseren antar at det er snakk om jeg-personens hode og den hodeputa hun pleier å sove på. Identifiseringen av referenten er her basert på kunnskap om verden som er knyttet til de substantivene som brukes. Verdenskunnskapen som brukes i (2), er det at personer har ett unikt hode, og at de fleste har en bestemt seng de sover i, med en bestemt hodepute.

(3) Lederen av Norges største fagforening kommer på besøk neste uke.

I (3) er beskrivelsen i substantivfrasen avgjørende for identifiseringen av referenten. Kjernen i den lange substantivfrasen Lederen av Norges største fagforening har bestemt form, så referansen skal være definitt. Enkelte personer som hører (3) vil kanskje se for seg en bestemt person som de kan navngi og derfor identifisere. Andre personer vil identifisere referenten på en mer abstrakt måte, ved å godta at det fins en unik person med denne beskrivelsen. Begge tolkningene er definitte tolkninger som kan skilles fra den indefinitte tolkningen til for eksempel en fagforeningsleder.

Bestemt form på substantiver i norsk signaliserer definitt tolkning. Men det fins også definitte substantivfraser som har et umarkert substantiv, uten bestemt form. Noen eksempler på dette er min katt, neste pasient og lille venn. I disse tilfellene signaliseres definitthet gjennom bestemt form på adjektivet eller gjennom definitte determinativer.

De fleste bestemte nominalfraser i norsk brukes i tilfeller der referansen er definitt, altså i tilfeller der tilhører kan identifisere referenten. Men det fins noen unntak til denne hovedregelen:

• Man kan bruke bestemt form for å vise til generelle deler av landskapet (Jeg gikk en tur i skogen).
• Man kan bruke bestemt form for å vise til én av flere ikke-identifiserbare kroppsdeler til en person (Jeg slo meg på tommelen).
• Man kan bruke bestemt form for å vise til én av flere ikke-identifiserbare deler av en konkret ting (Jeg slo i veggen, Hjulet på sykkelen min punkterte).
• Man kan bruke bestemt form for å vise til generelle kategorier, som for eksempel arter. I slike tilfeller er det den generelle kategorien som er identifiserbar, ikke bestemte individer (Tigeren er utrydningstruet).

• bestemthet
• bøying