Døgnrytme, regelmessige variasjonene i fysisk aktivitet, stoffskifte og andre prosesser som sees hos dyr og planter i løpet av et døgn. Hos dyr og mennesker alternerer for eksempel perioder med fysisk aktivitet og perioder med søvn gjennom et døgn.

Noen dyr har som mennesket størst aktivitet om dagen (de er diurne; av lat. 'som hører dagen til'), andre har størst aktivitet om natten (de er nokturne av lat. 'som hører natten til').

Noen organismer skifter døgnrytme i løpet av året. For eksempel vil mange fugler som normalt er aktive om dagen, trekke om natten. Også mange stoffskiftefunksjoner svinger i intensitet i løpet av et døgn, som for eksempel kroppstemperatur, hormonmengden i blodet, urinutskillelse, celledelinger og læreevnen.

Mange prosesser hos plantene viser en utpreget døgnrytme. Ytre forhold som lys og temperatur varierer stort sett rytmisk gjennom døgnet, og påvirker fotosyntese, ånding, transpirasjon og vekst hos plantene. I forbindelse med at stoffomsetningen endrer seg gjennom døgnet, vil innholdet av enkelte organiske stoffer også vise en døgnrytme. I et blad vil for eksempel stivelse samles opp om dagen, mens den brytes ned til sukker som transporteres bort om natten. Hos sukkulenter akkumuleres organiske syrer om natten, men omdannes om dagen.

Bladene hos mange planter, som for eksempel bønne og gjøkesyre, foretar rytmiske bevegelser, «søvnbevegelser», idet de senker seg om natten, mens de om dagen har en vannrett stilling. Disse bladbevegelsene foregår uavhengig av ytre forhold. Bladene hos bønneplanter fortsetter å heve og senke seg hvis de blir plassert i kontinuerlig mørke. Dette skjer med en periodisitet på omkring et døgn (ikke nøyaktig 24 timer). Bevegelsene blir imidlertid svakere etter hvert. Denne typen døgnrytme skyldes indre forhold i planten, men selve mekanismen er ikke kjent.

Rytmer med en periodisitet på omkring 24 timer kalles cirkadiske rytmer, og mekanismen bak dem betegnes biologisk klokke. Hvis de ytre forhold endres, kan døgnrytmen i løpet av noen dager eller uker tilpasses de nye forhold. Dette har betydning for mennesker med uregelmessig skiftarbeid og ved flyginger øst–vest og vest–øst.

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg