Case-studie, studie av én enhet, på norsk også omtalt som kasusstudie eller eksempelstudie.

Det engelske "case" kommer av latinsk "kasus", som betyr tilfelle. Om man for eksempel ønsker kunnskap om land i verden, så kan en studie av Norge være en case-studie. Dette står i motsetning til komparative, sammenliknende studier som sammenlikner flere kasus, ved for eksempel studiet av Norge, Sverige og Danmark, eller alle landene i Europa.

Andre enheter som studeres i en case-studie kan være ett individ, én familie, én hendelse eller én politisk institusjon.

Selv om case-studier bare tar for seg én enkelt enhet, brukes metoden som regel til å kaste lys over en hel klasse av viktige fenomener ut fra en grundig, helhetlig beskrivelse av det enkelte tilfellet. Man kan for eksempel forsøke å si noe om dynamikken i familier generelt ved å studere én enkelt familie, eller man kan forsøke å si noe om årsaker til borgerkrig ved å studere én borgerkrig i detalj.  

Case-studier brukes gjerne til å beskrive en enhet inngående, det vil si trekke deskriptive slutninger, eller gi innsikt i hvorvidt et fenomen fører til noe annet, det vil si kausale slutninger.

En fordel ved case-studier er at de tillater forskeren å gå i dybden av en enhet, og dermed komme frem til detaljerte og inngående beskrivelser av et fenomen.

Det kan være utfordrende å utlede generelle betraktninger om gruppen på bakgrunn av en studie av én enhet. Fakta om ett medlem av en gruppe er ikke nødvendigvis representativt for hele gruppen. 

Det er ofte utfordrende å identifisere en årsakssammenheng kun ved hjelp av en case-studie, siden det ofte kan være mange fenomener som kan tenkes å påvirke et gitt utfall. For eksempel kan en borgerkrig gjerne inntreffe i fattige land med høy økonomisk ulikhet, og en etnisk heterogen befolkning. Ved å kun studere en borgerkrig er det vanskelig å identifisere hvilken av disse faktorene som var den faktiske årsaken til konflikten.  

Det rår likevel enighet om at case-studier kan være nyttige. De brukes både som frittstående studier og til å finne frem til beskrivelser eller hypoteser om årsakssammenhenger som etterpå kan testes ved hjelp av statistiske metoder.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.