bonitering - skogbruk

Bonitering er å bestemme en jordtypes egnethet som vokseplass for planter (boniteten). I forbindelse med skogbruk betyr bonitering spesifikt det å vurdere skogsmarkas evne til å produsere virke av forskjellige treslag. Boniteten kan enten angis direkte i tilvekst (m3 per hektar og år) eller i klasser ut fra en nærmere angitt bonitetsskala.

Faktaboks

Uttale
bonitˈering
Etymologi
av latin, ‘god’

Kjennskap til bonitering er nødvendig ved skoglig planlegging, ved kjøp og salg og annen verdsetting av skog. Boniteten er avhengig av blant annet terrengform, jordtype og jorddybde, klima osv., og av samspillet mellom disse faktorene.

Metoder

Det finnes ingen metode for direkte måling av boniteten, og man er henvist til indirekte metoder. Disse er dels basert på kjennskapet til de plantesamfunn som finnes på stedet (vegetasjonsanalyser), eller på sammenligning av trærnes høyde og alder. Det viser seg at høydeveksten hos våre vanlige skogstrær innen rimelige grenser er uavhengig av tettheten i skogbestandet og dermed av skogens behandling.

Bonitering etter plantesamfunn brukes helst på steder hvor det ikke er skog, det vil si på skogreisningsmark og på myrer.

Bonitetsklasser

For stående skog nyttes boniteringstabeller (eller -kurver) utarbeidet av skogforskningen. De viktigste tabellene er utarbeidet av Norsk institutt for bioøkonomi (NIBIO) for gran, furu og bjørk.

Bonitetsklassen bestemmes på grunnlag av den høyde de grøvste trærne i et bestand har oppnådd ved alder 40 år målt i brysthøyde (H40). For gran tilsvarer f.eks. bonitet H40 = 23 (m) en produksjonsevne på 12 m3 per hektar og år over omløpstiden, mens bonitet H40 = 8 tilsvarende gir 2 m3.

Les mer i Store norske leksikon

Eksterne lenker

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg