beslaglegging

I prinsippet kan enhver ting som kan tjene som bevis for at et straffbart forhold har funnet sted, beslaglegges som bevis. Begrepet ting omfatter her enhver gjenstand eller opplysning som er sikret manuelt eller elektronisk, herunder informasjon fra overvåkningskameraer og oversikt over telefontrafikk.

Der politiet tar beslag i en mobiltelefon eller datamaskin, vil dette ofte kunne sikres ved at det tas en speilkopi slik at eieren kan få tilbake utstyret så snart som mulig, da en lengre fratakelse av dette fort vil være uforholdsmessig. Speilkopien trer da i beslagets sted, og skal behandles på samme måte som det opprinnelige beslag. Eventuell gjennomgang av slike beslag skjer ved ransaking, der loven stiller strenge krav til når og hvordan det kan gjøres, og det skal fremgå av rapport i straffesaken at gjennomgang er foretatt og hva som er søkt etter.

I enkelte tilfeller er beslag av dokumenter avskåret fordi de inneholder opplysninger om forhold som er undergitt taushetsplikt, eller som et vitne kan nekte å forklare seg om. Korrespondanse mellom en person og hans advokat eller lege om forhold som omfattes av advokatens eller legens taushetsplikt, vil for eksempel ikke kunne beslaglegges, verken hos advokaten/legen eller hos klienten. Også opplysninger som indikerer at det foreligger et pasient- eller klientforhold, er taushetsbelagt. Hverken politiet eller retten har lov til å motta slike taushetsbelagte opplysninger, jf. straffeprosessloven § 119.

Overleveres ikke tingen frivillig, kan påtalemyndigheten beslutte at tingen skal beslaglegges. En polititjenestemann kan uten slik beslutning ta foreløpig beslag når han foretar ransaking eller pågripelse, og ellers når det er fare ved opphold. Beslaget skal da forelegges påtalemyndigheten som straks bestemmer om det skal opprettholdes. Enhver som rammes av beslag, skal straks orienteres om dette, med mindre retten har bestemt at informasjon kan utsettes av hensyn til etterforskningen. Både den beslaget tas hos og den etterforskningen rettes mot, anses som rammet av beslaget. Den som rammes kan bringe inn for retten spørsmålet om beslaget skal opprettholdes.

Et grunnvilkår for å foreta et beslag er at det foreligger skjellig grunn til mistanke om at det har skjedd et lovbrudd. Når det besluttes beslag i en straffesak, regnes den som måtte være mistenkte som siktet, jf. straffeprosessloven § 82.

Den som rammes av et beslag, kan kreve erstatning for tap og ulemper knyttet til dette etter straffeprosessloven kapittel 31.

Beslaget faller bort senest når saken er endelig avgjort. Gjelder beslaget ting som er tatt fra noen ved en straffbar handling, utleveres tingen til fornærmede. Speilkopier slettes. Eventuell tvist om hvem som har rett til å få tingen utlevert, avgjøres av tingretten. Andre ting som er beslaglagt for å sikre bevis, vil normalt bli levert tilbake til den som de er beslaglagt hos. Er det reist krav om inndragning og kravet tas til følge, blir tingen uten videre statens eiendom, eller den hvis inndragning er foretatt til fordel for, når dommen er endelig. Blir inndragningskravet ikke tatt til følge, skal tingen tilbakeleveres til den som den er beslaglagt hos.

• påtalemyndigheten
• etterforskning
• ransaking
• pågripelse

• Metodekontrollutvalgets redegjørelse
• Straffeprosessloven (Lovdata)