Benediktinertistel, ettårig urt i kurvplantefamilien. 30–40 cm høy med gule blomster. Stengelbladene og høybladene er tornet tannet og klebrig kjertelhåret og fruktene gulbrune. Viltvoksende i Sør-Europa og Vest-Asia, men dyrket mange steder og forvillet i Nord- og Sør-Amerika, Afrika og Mellom-Europa. Den inneholder et bitterstoff, cnicin, garvestoff og eterisk olje. I slutten av middelalderen spilte den en stor rolle som medisinplante. Den ble ansett for å kunne kurere astma og gikt, men særlig ble den brukt ved fordøyelsessykdommer. Også i Norge har den vært brukt i folkemedisinen.