bekkerøye

Bekkerøya blir sjelden større enn ett kilogram, men kan unntaksvis nå en vekt av fire kilogram og mer. Vanligvis er den småvokst, spesielt når den lever i tette bestander i små bekker.

I det ytre skiller bekkerøya seg fra vår røye ved tallrike blå- eller grønnaktige og svarte striper på ryggsiden. Arten foretrekker kaldt og klart vann og greier seg best hvor det ikke finnes andre arter. Dette gjør at arten ofte finnes i små bekker, og gjerne i de øvre deler.

Arten er ikke naturlig forekommende i Norge, men er alminnelig utbredt i Nord-Amerika øst for Rocky Mountains.

Bekkerøya er innført til en mengde land i Europa, også til Norge. Den ble første gang satt ut i Norge i 1883. Disse første utsettingene førte til at den etablerte seg to steder: i Overnbekken i Buskerud og på Øyfjell i Telemark. Da det senere viste seg at bekkerøya var ganske tolerant overfor surt vann, ble den satt ut i en rekke forsurede vann og vassdrag i perioden 1970-1990. Dette førte til at den etablerte faste bestander mange steder, og en oversikt laget i 2018 rapporterte om over 200 levedyktige bestander.

Artsdatabanken har vurdert arten i sin fremmedartsliste, og kategoriserte både i 2012 og 2018 dens økologiske risiko for naturmangfoldet i Norge som lav. I listen som kom i 2023, ble risiko for negative økologiske effekter oppgradert til kategorien høy risiko.

• fisk
• ørret
• røye

• Hesthagen med flere (2018). Distribution of non-native brook trout (Salvelinus fontinalis) across Norwegian waterbodies – is it an invasive species? Fauna norvegica 38: 1-8.
• Kleiven, E. og Hesthagen, T. (2013). Bekkerøye innført i 1883 med støtte fra «Finants-Departementet». Fauna 66: 34-37.