Arkivsaken, uoverensstemmelse mellom Danmark og Norge angående utlevering av arkivsaker fra foreningstiden. Før foreningen med Danmark hadde de norske kongene arkiver dels på kongsgården i Bergen, og dels på Akershus og hos kansleren ved Mariakirken i Oslo. Etter at Norge ble forent med Danmark, ble de viktigste norske arkiver ført til København, hvor det i kanselliet og rentekammeret etterhånden samlet seg store mengder arkivsaker som gjaldt Norge. Ifølge Kiel-traktaten i 1814 skulle Danmark ved unionsoppløsningen utlevere alle arkiver og andre offentlige og private dokumenter som vedkom Norge. Men først i 1819, ved forliket om gjeldsoppgjøret, ble det bestemt at utleveringen skulle finne sted. Den første utlevering fant sted 1820–23; men da utleveringen stanset, ble det fra norsk side tatt forbehold om at Norge måtte få utlevert andre arkivsaker dersom man fant nye ting som vedkom landet. I 1843 ble det funnet en kvittering fra islendingen Árni Magnússon som tydet på at han i 1697 hadde lånt en del brev og jordebøker fra Norge til København. Henrik Wergeland, som da var riksarkivar, krevde sakene utlevert, og hans etterfølger, Chr. Lange, tok saken opp på bred basis 1846. En utlevering kom i stand 1851, men pga. motstand fra dansk hold ble den ikke så omfattende som man hadde håpet på. Danmark beholdt f.eks. de norske arkivsaker i den Arnamagnæanskesamling. I 1851 erklærte danskene at Norge «ansees at have modtaget Alt hvad det ifølge Tractater eller af nogensomhelst anden Grund kunde fordre fra Danske Archiver eller Samlinger».

Den sterke vekst i den nasjonale bevissthet i Norge mot slutten av 1800-tallet tvang frem nye forhandlinger med Danmark. De norske krav bygde på den oppfatning at Norge også i foreningstiden var en egen stat, og at følgelig alle dokumenter som vedkom norske regjeringshandlinger, rettelig burde tilkomme Norges rike i det øyeblikk unionen ble oppløst. Fra dansk side ble det hevdet at de to riker i foreningstiden utgjorde én stat, og at det ifølge vanlig arkivskikk var rimelig at regjeringsprotokoller og andre arkivsaker ble oppbevart der sentraladministrasjonen hadde hatt sitt sete.

I 1937 lyktes det å få utlevert en betydelig del av de norske arkivsaker som ennå fantes i Danmark (bl.a. de Arnamagnæanske samlinger av brev og jordebøker). Fremdeles var det imidlertid i Danmark en rekke arkivsaker som Norge hadde reist krav om. I 1965 vedtok Folketinget en lov om deling av den Arnamagnæanske håndskriftsamling, slik at Universitetet i Reykjavík skulle få utlevert de dokumenter som «må ansees som islandsk kultureie». Denne utleveringen begynte i 1971.

Arkivsaken fant sin endelige løsning i en avtale undertegnet av Danmarks og Norges kulturministre 1991. Statsdokumenter fra tiden 1380–1660 er ført hjem til Riksarkivet, mens protokoller som Danmark ikke kan oppgi eiendomsretten til, blir plassert i en egen avdeling i Riksarkivet, Det danske magasin.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.