Toårig urt, opptil 1,5 meter høy. Bladene er store og finnete. Blomstene er gulhvite eller grønngule og danner store, sammensatte skjermer. Fruktene er svarte og 7–8 mm lange.
Petroselinum alexandrinum
Alexanderurt har sin opprinnelse rundt Middelhavet.
Selleri har i stor grad erstattet bruken av alexanderurt, men før i tiden ble urten mye brukt, spesielt i fiskeretter. Blader og unge skudd kan også brukes i salater, eller kokt i supper og stuinger. Rota kan brukes på samme måte som sellerirot. Frøene har i en viss utstrekning blitt brukt som peppererstatning
I middelalderen og så langt tilbake som antikken ble alexanderurt dyrket over store deler av Europa. På 1500-tallet ble planten innført til Nord-Amerika, der den har blitt naturalisert. Den har også forvillet seg i Europa så langt nord som Storbritannia, men i Norge er det for kaldt.
Innen folkemedisinen har alexanderurt blitt brukt mot blant annet fordøyelsesproblemer og som sårrensende middel. Planten inneholder rikelig med C-vitamin, og tørkede blader ble ofte medbragt på lange sjøreiser for å forhindre skjørbuk.
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.