Påhengsmotor, motor for drift av båter; oftest bensinmotor med horisontal sylinder og vertikal aksel som er forlenget ned til et vinkeldrev for propellen.

Vanlige størrelser er 2–260 kW (ca. 2.5-200 hk), 1–8 sylindere, vekt 15–350 kg. Motoren festes til båtens akterspeil med klemmeskruer, og dreibart opplagret for styring. Påhengsmotorer er oftest utstyrt med reversgir. Påhengsmotoren ble fra rundt 1950 helt dominerende på hurtige båter opptil ca. 6 m (20 fot).

Tidligere var de fleste påhengsmotorer totakts, men bensindrevne påhengsmotorer som selges i dag er oftest firetakts for å lettere tilfredsstille myndighetenes utslippskrav. I tillegg fins det små, stillegående elektriske påhengsmotorer på bare noen hundre watt, oftest brukt på innsjøer. Det lages også meget kraftigere typer for montasje akterut på lektere og liknende, opptil ca. 1100 kW (ca. 1500 hestekrefter), med vanlig horisontal dieselmotor (Schottel rorpropell, Harbormaster og andre).

Den første påhengsmotor ble konstruert i 1907 av norsk-amerikaneren Ole Evinrude.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om eller kommentarer til artikkelen?

Kommentaren din vil bli publisert under artikkelen, og fagansvarlig eller redaktør vil svare når de har mulighet.

Du må være logget inn for å kommentere.