Wolfram von Eschenbach var en tysk dikter av bayersk ridderslekt.
I sin store verseroman Parzival (ca. 1197–1210) med over 25 000 vers har han lånt stoff fra Chrestien de Troyes, men slik at diktet er blitt en dypsindig behandling av ridderlivets etiske grunnprinsipper. De tradisjonelle ridderidealer utdypes i mer menneskelig retning. Over den tidligere så forherligede Minnedienst (jfr. minnesang) setter Wolfram for eksempel ekteskapelig lykke.
Hans store ridderlige legendediktning, verseposet Willehalm (ca. 1212–1217) bygger på den franske Bataille d'Aliscans (kampen mellom kristne og maurere om Narbonne, 793). Wolfram fremhever at Guds godhet er større enn religiøse motsetninger; også hedningene er Guds skapninger.
Det fragmentariske eposet Titurel handler om Sigune og hennes lengsel etter forening med sin døde elskede. Dessuten er bevart åtte lyriske dikt.
Wolfram behersket ethvert kunstnerisk uttrykk, fra djerv humor til de mest subtile metafysiske grublerier.
Richard Wagner lar Wolfram opptre som en av minnesangerne i operaen Tannhäuser (1845), og har behandlet Gral-motivet fra Wolframs epos i musikkdramaet Parsifal (1882).
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.