Armstrong Whitworth A.W.38 Whitley, britisk tomotors bombefly brukt av Storbritannias Royal Air Force i de første faser av den andre verdenskrig, vesentlig til nattoperasjoner.

Whitley fløy første gang 17. mars 1936, og ble levert til det britiske flyvåpenet fra mars 1937. Whitley bombefly ble i begynnelsen av krigen brukt til å slippe løpesedler over Tyskland. Første gang det ble brukt til å slippe bomber over Tyskland var natten til 11. mai 1940, og natten til 26. august samme år deltok flytypen i det første bombeangrepet på Berlin. Whitley ble etterhvert erstattet av tyngre firemotors bombefly, og fløy sine siste bombetokt i april/mai 1942.

Flytypen ble allikevel fortsatt brukt i en rekke andre roller. Dets gode rekkevidde gjorde det egnet til maritim rekognosering og antiubåtkrigføring, og en Whitley ble 30. november 1941 det første flyet som ved hjelp av radar lokaliserte og senket en fiendtlig undervannsbåt da den senket den tyske U-206 i Biscayabukta.

Whitley ble og brukt til å trekke glidefly med tropper og å transportere fallskjermsoldater, og deltok blant annet i operasjonen mot den tyske radarinstallasjonen i Brunevald. Det ble og brukt i forbindelse med etterretning, og til slipp av agenter over tyskokkupert territorium og forsyninger til motstandsgrupper.

Over 1800 Whitley ble produsert, hvorav 1445 av varianten Mk V.

Varianten Whitley Mk V hadde et mannskap på fem, og var utstyrt med to Rolls-Royce Merlin X tolvsylindrede V-motorer, hver med en ytelse på 1145 hk. Det var utrustet med fem 7,7 mm mitraljøser og kunne bære en bombelast opptil 7000 pund (3175 kg).

  • Vingespenn: 25,60 m
  • Lengde: 21,11 m
  • Maksimal startvekt: 15 196 kg
  • Toppfart: 370 km/t ved 16 400 fot (5000 m)
  • Mason, Francis K.: The British Bomber since 1914, Putnam Aeronautical Books, London, 1994

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.