Visayaøyene

Cebu og Leyte har sentrale fjellrygger, Panay og Negros består av sletteland, fjell og platåer, mens Bohol og Samar preges av bakkelandskap og åsrygger.

Cebu er den tettest befolkede øya med en folketetthet på 979 per kvadratkilometer(2020). På de andre øyene er folketettheten mellom 289 (Bohol) og 373 (Panay), med unntak av Samar som har 142 innbyggere per kvadratkilometer (2020). Mens Cebu har stort befolkningspress grunnet stor innflytting, har Leyte og Samar tildels hatt synkende befolkning grunnet utflytting.

Befolkningen på Panay og vestlige Negros er visayanere som taler ilongo (eller panay-hiligaynon). På Cebu, Bohol og østlige Negros lever hovedsakelig cebuano-folk, mens befolkningen på Leyte og Samar kalles waray. I fjellene på Panay og Negros lever små grupper agta og proto-malayiske folk som tilhører Filippinenes minoritetsbefolkning.

På alle øyene preges bosetningsmønsteret av mange små jordbrukslandsbyer. De fleste bor langs kysten eller i elvedalene. Kun cirka 20 prosent bor i byer. Største by er Cebu med 994 000 innbyggere (2021).

Mens Cebu er økonomisk den mest utviklede del av Filippinene utenfor Luzon, tilhører Leyte og Samar landets minst utviklede områder. Jordbruk er viktigste næringsvei på alle øyene. De rikeste jordbruksområdene finnes på Panay og det vestlige Negros. Panay er blant landets viktigste risdyrkingsområder. Det vestlige Negros er senter for landets sukkerrørproduksjon, men området er sterkt rammet av sukkerprisens fall på verdensmarkedet.

De midtre øyene med Cebu har mer begrensede jordbruksarealer, og er ikke selvforsynt med mat. Viktigste jordbruksprodukter her er ris, mais, kokosnøtter og andre produkter for salg. Disse øyene har vide gressmarker hvor det drives oppdrett av storfe, ellers er oppdrett av høns svært viktig. På Leyte og Samar dyrkes mest ris og mais. Hugst drives i utstrakt grad på det østlige Negros. På alle øyene er fiske viktig næringsvei.

Det brytes kobber og andre mineraler på Panay og Negros. Husflidsproduksjon er utbredt på alle øyene; særlig på Cebu. Cebu er også det økonomiske senter med utvikling av råstoffbasert industri som gjødselsfabrikker, sukkerraffinerier, ris- og maismøller samt sementfabrikker. På øya Mactan utenfor Cebu by er det etablert en betydelig lettindustri med produksjon av klokker og andre eksportprodukter. Cebu har internasjonal flyplass og er ellers det kommunikasjonsmessige knutepunktet i denne delen av Filippinene.

• Filippinene
• Filippinenes geografi
• Filippinenes befolkning
• Økonomi og næringsliv i Filippinene