Vietnams flagg er en rektangulær rød duk, i midten belagt med en femtagget gul stjerne. Statsvåpenet viser en rød, sirkelrund skive med en femtagget gul stjerne over et tannhjul, omkranset av risaks. Nederst er det et tekstbånd med statens offisielle navn.
Vietnams flagg og våpen
Flagget
Sør-Vietnams flagg fra 1949. Brukt av Republikken Vietnams flagg fra 1955 til nederlaget i Vietnamkrigen i 1975 og foreningen med Den Sosialistiske Republikk Vietnam 1976.
Flagget ble brukt i 1940 av opprørere mot det franske herredømmet i Sør-Vietnam. Rødt symboliserer revolusjon og blodtap, stjernen representerer befolkningens fem klasser. Flagget ble også brukt av Viet Minh i 1941 som protest mot Japans okkupasjon. Lederen Ho Chi Minh erklærte Den Demokratiske Republikken Vietnam (Nord-Vietnam) selvstendig 5. september 1945 og antok flagget ved dekret. Det ble approbert (godkjent) i forfatningen av 1946.
Geneve-konferansen i 1954 vedtok en midlertidig deling av Vietnam i DRV (nord) og Staten Vietnam (sør). Nord-Vietnam fortsatte å bruke det røde flagget med gul stjerne, mens Sør-Vietnam fortsatte å bruke det gule flagget med tre røde striper, som ble innført av den provisoriske regjeringen under tidligere keiser Bảo Đại i Saigon i 1949, fra 1955 Republikken Vietnam. Dette flagget er forbudt i Vietnam nå, men brukes av mange vietnamesiske flyktninger bosatt i andre land. Mange delstater i USA har erklært det som «Vietnamese Heritage and Freedom Flag».
Vietnamkrigen, borgerkrigen fra 1955 til 1975, endte med seir for Nord-Vietnam og gjenforening av de to statene. Den forente Sosialistiske Republikken Vietnam antok Viet Minhs flagg i 1976.
Statsemblemet
Vietnams statsemblem, vedtatt av Nord-Vietnam i 1956 etter en tegning av Bùi Trang Chước. Etter foreningen med Sør-Vietnam i 1976 ble statens navn i båndet nederst forandret.
Av
Vinhtantran 2010, etter Bùi Trang Chước 1956/Wikimedia Commons.
Lisens:
CC BY SA 2.0
Vietnam har ikke et heraldisk våpen, men et emblem etter tradisjonen for kommunistiske stater. I en rød sirkel er innskrevet et gyllen stjerne og et tannhjul, delvis skjult av et rødt bånd som binder sammen to bunter risaks med noen nedhengende risblomster. De representerer landbruk og industri.
Den demokratiske republikk Vietnam trengte i 1950-årene et statsemblem til internasjonalt samarbeid og utlyste en konkurranse i 1953. Den ble vunnet av kunstneren Bùi Trang Chước, og hans utkast ble i oktober 1954 vedtatt av regjeringen. Opprinnelig hadde tegningen en ambolt nederst, men president Ho Chi Minh foreslo tannhjulet, et symbol for moderne industri, bedre enn ambolten som symboliserer gammelt håndverk. Kunstneren selv fjernet et siste element, en halv sol med stråler, et symbol på soloppgang og nye tider. Han la vekt på at emblemet bare har to farger, rødt og gult, nasjonens tradisjonelle farger.
Våpenet ble fastsatt som statsvåpen i 1956, og brukt i Nord-Vietnam inntil 1976, da Den Demokratiske Republikk Vietnam ble slått sammen med Republikken Sør-Vietnam. Staten tok navnet Den Sosialistiske Republikk Vietnam og beholdt Nord-Vietnams emblem, men forandret innskriften i båndet fra «Việt Nam Dân chủ Cộng hòa» til «Cộng hòa Xã hội chủ nghĩa Việt Nam».
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.