Vardø-Posten, 30. desember 1883
Av /Nasjonalbiblioteket.

Vardø-Posten var en avis som kom ut i Vardø fra 1883 til 1924 (i 1921–1924 under navnet Vardø Avis). I 1924 ble avisen tatt opp i Vardø Tidende, som kom ut fra 1924 til april 1940.

Historie

Lauritz Odin Brodtkorb arvet handelshuset Brodtkorb etter sin far.

Handelshuset Brodtkorb spilte en sentral rolle i finansieringen av Vardø-Posten. Lauritz Odin Brodtkorb (1823–1893), arvet handelshuset etter sin far, Andreas Esbensen Brodtkorb (1795–1873). Bildet viser Lauritz Brodtkorb i fullt jaktutstyr, og er trolig tatt rundt 1870.

Lauritz Odin Brodtkorb arvet handelshuset Brodtkorb etter sin far.
Av /Norsk presses historie.

Vardø-Posten var den første avisa i Vardø. Undertittelen lød: «Ugeblad for Finmarken og de finmarkske Interesser». Løytnant Falsen, seinere generalkonsul i Arkhangelsk, var avisens første redaktør. Redaksjonen ønsket å medvirke til en offentlig meningsbrytning om byens «kommunale Institusjoners Ordning», siden dette var et sårt savn. Av den grunn håpet man på støtte fra stedets innbyggere. Men det er sagt at bladet fram mot århundreskiftet bevisst holdt seg borte fra de lokale stridene og ikke tok stilling. Unntaket var kampen om alkoholpolitikken hvor avisen kjempet for å opprettholde Brennevinssamlaget. Samtidig kom ikke tilhengerne av å legge ned utsalget til i spaltene under folkeavstemningen i 1899. Resultatet ble at de opprettet Venstre-avisen Finmarken, og fra nå av ble også byens politiske liv interessant for Vardø-Posten.

Alt fra starten satset bladet mye på å informere om de rikspolitiske begivenhetene, men den faste korrespondenten i Kristiania synes ikke synderlig å ha bidratt til dette. Nyhetene ble klippet fra andre aviser. Heller ikke forbindelsene i København, St. Petersburg og Arkhangelsk opptrådte særlig ofte i spaltene.

Redaksjonens politiske ståsted var konservativt, det vil si den støttet Høyre, mens den sosialt og økonomisk orienterte seg mot den lokale handelsstanden framfor embetsmennene. Spesielt viktig var handelshuset Brodtkorb for bladets finansielle grunnlag. Og tilknytningen til handelsmennene hadde stor betydning for dens utrettelige kamp for utviklingen av «tidsmæssige Kommunicationer» for Vardø og Øst-Finnmark. For å komme seg ut av isolasjonen trengte regionen bedre dampskipsforbindelser, postgang og flere telegrafstasjoner. Også når temaene var fiskeriene, hvalfangsten eller russerhandelen, var det handelsstandens perspektiver som ble lagt til grunn, og ikke fiskernes.

I 1921, da Vardø-Posten gikk inn og ble erstattet av Vardø Avis, stilte også firmaet Brodtkorb opp med kapital. Samtidig ble den ideologiske linjen som et moderat konservativt organ, videreført. Vardø Avis gikk inn allerede i 1924, men tradisjonen ble ført videre av en ny avis med navnet Vardø Tidende, som holdt det gående til 5. april 1940, få dager før det tyske overfallet på Norge.

En annen avis med navnet Vardø Tidende kom ut i 1883–1885.

Opplag

År Opplag
1920 1700
1932 1000

Fakta

Avishode
Avishode fra den tiden da avisa het Vardø Tidende.
Avishode
Av /Norsk presses historie.
  • Vardø-Posten: Første nummer 13. juni 1883, siste nummer 31. mai 1921.
  • Fortsatte som Vardø Avis 12. august 1921 til 13. august 1924.
  • Tatt opp i Vardø Tidende som kom ut fra 23. august 1924 til 5. april 1940.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg