United Nations Operation in Somalia

United Nations Operation in Somalia, fork. UNOSOM, FNs militære operasjoner i Somalia, i virksomhet 1992–95 for å overvåke våpenhvilen mellom partene i borgerkrigen og bidra med sikkerhet, bl.a. gjennom å gi militær eskorte, for nødhjelpsoperasjonen i landet, som da var hardt rammet av en sultkatastrofe.

Den første UNOSOM-styrken (UNOSOM I) var satt opp med 50 ubevæpnede observatører som skulle skulle overvåke fredsavtalen i hovedstaden Mogadishu, støttet av mindre militære enheter. FNs sikkerhetsråd besluttet å etablere styrken i april 1992, og de første observatørene ankom i juli. Forut for dette hadde Sikkerhetsrådet vedtatt en våpenembargo av Somalia. Sikkerhetssituasjonen såvel som en svak oppsetting og bevæpning gjorde FN-styrken lite effektiv i den krevende situasjonen. Sikkerhetsrådet besluttet å be medlemsland bidra til en tyngre innsatsstyrke for å forsterke beskyttelsen av hjelpeorganisasjoene. USA tok på seg å lede en slik styrke, for å iverksette Operation Restore Hope: Unified Task Force (UNITAF), med inntil 37.000 soldater, og med mandat fra Sikkerhetsrådet, under henvisning til FN-paktens kapittel VII, som autoriserer bruk av makt.

UNITAF var forutsatt å står for en midlertidig innsats for å bedre sikkerhetssituasjonen - til en ny og forsterket FN-styrke (UNOSOM II) kunne settes inn. Mens UNOSOM I var en tradisjonell fredsbevarende styrke iht. FN-paktens artikkel VI, ble UNOSOM II, i likhet med UNITAF, gitt et mer robust mandat iht. kapittel VII - og ble dermed en fredsopprettende operasjon. Oppdraget var vesentlig det samme somMuhammad Farah Aidid for UNOSOM I, som ble avviklet i mars 1993, da UNOSOM II ble satt inn. UNOSOM II hadde en maksimal autorisert styrke på 28.000, og var på det meste på nær 30.000 - og hadde hele Somalia som operasjonsområde. Sikkerhetssituasjonen, særlig i Mogadishu, forverret seg, og særlig kom det til en rekke kamper med SNA-militsen til Muhammad Farah Aidid. Særlig alvorlig var angrepet på styrkens hovedkvarter i mai 1993, da 24 FN-soldater fra Pakistan ble drept og 57 andre ble såret. Til disse hørte sju norske soldater. Pga. de mange angrepene på FN-styrken, ble denne forsterket av en amerikansk innsatsstyrke, som dog ikke inngikk i UNOSOM, mens to under amerikansk kommando og kontroll. Spesialsoldater fra denne forsøkte 3. oktober 1993 å ta Aidid til fange, men to av deres helikoptre ble skutt ned, og 18 amerikanske soldater ble drept; flere hundre - inntil ett tusen - somaliere mistet livet i de påfølgende kampene. Dette førte til at USA trakk sine styrker ut av Somalia, hvilket bidro til at de fleste vestlige stater gjorde det samme - også fordi flere trappet opp innsatsen på Balkan. UNOSOM II ble dermed gradvis redusert i 1994, til styrken ble avviklet i mars 1995. Hendelsen med de amerikanske spesialsoldatene ble i 2001 til en Oscar-belønnet film: Black Hawk Down, regissert av Ridley Scott. FN-operasjonen i Somalia er betegnet som en av de mest mislykkede i FNs historie, og bidro lenge til skepsis, særlig i Vesten og spesielt i USA, mot å engasjere seg i Afrika; for USAs vedkommende også å gå tungt inn i FN-operasjoner.

Norge bidro med en mindre styrke til begge UNOSOM-operasjonene: fra årsskiftet 1992/93 med et redusert stabskompani (Norcoy) på ca. 70 soldater; forsterket i mai 1993 med nærforsvars- og sjåførkapasitet i UNOSOM II, til vel 140. Det norske styrkebidraget ble trukket hjem i mars 1994.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.