United Nations Operation in Somalia

United Nations Operation in Somalia, fork. UNOSOM, FNs militære operasjoner i Somalia, i virksomhet 1992–95 for å overvåke våpenhvilen mellom partene i borgerkrigen og bidra med sikkerhet, bl.a. gjennom å gi militær eskorte, for nødhjelpsoperasjonen i landet, som da var hardt rammet av en sultkatastrofe.

Den første UNOSOM-styrken (UNOSOM I) var satt opp med 50 ubevæpnede observatører som skulle skulle overvåke fredsavtalen i hovedstaden Mogadishu, støttet av mindre militære enheter. FNs sikkerhetsråd besluttet å etablere styrken i april 1992, og de første observatørene ankom i juli. Forut for dette hadde Sikkerhetsrådet vedtatt en våpenembargo av Somalia. Sikkerhetssituasjonen såvel som en svak oppsetting og bevæpning gjorde FN-styrken lite effektiv i den krevende situasjonen. Sikkerhetsrådet besluttet å be medlemsland bidra til en tyngre innsatsstyrke for å forsterke beskyttelsen av hjelpeorganisasjoene. USA tok på seg å lede en slik styrke, for å iverksette Operation Restore Hope: Unified Task Force (UNITAF), med inntil 37.000 soldater, og med mandat fra Sikkerhetsrådet, under henvisning til FN-paktens kapittel VII, som autoriserer bruk av makt.

UNITAF var forutsatt å står for en midlertidig innsats for å bedre sikkerhetssituasjonen - til en ny og forsterket FN-styrke (UNOSOM II) kunne settes inn. Mens UNOSOM I var en tradisjonell fredsbevarende styrke iht. FN-paktens artikkel VI, ble UNOSOM II, i likhet med UNITAF, gitt et mer robust mandat iht. kapittel VII - og ble dermed en fredsopprettende operasjon. Oppdraget var vesentlig det samme somMuhammad Farah Aidid for UNOSOM I, som ble avviklet i mars 1993, da UNOSOM II ble satt inn. UNOSOM II hadde en maksimal autorisert styrke på 28.000, og var på det meste på nær 30.000 - og hadde hele Somalia som operasjonsområde. Sikkerhetssituasjonen, særlig i Mogadishu, forverret seg, og særlig kom det til en rekke kamper med SNA-militsen til Muhammad Farah Aidid. Særlig alvorlig var angrepet på styrkens hovedkvarter i mai 1993, da 24 FN-soldater fra Pakistan ble drept og 57 andre ble såret. Til disse hørte sju norske soldater. Pga. de mange angrepene på FN-styrken, ble denne forsterket av en amerikansk innsatsstyrke, som dog ikke inngikk i UNOSOM, mens to under amerikansk kommando og kontroll. Spesialsoldater fra denne forsøkte 3. oktober 1993 å ta Aidid til fange, men to av deres helikoptre ble skutt ned, og 18 amerikanske soldater ble drept; flere hundre - inntil ett tusen - somaliere mistet livet i de påfølgende kampene. Dette førte til at USA trakk sine styrker ut av Somalia, hvilket bidro til at de fleste vestlige stater gjorde det samme - også fordi flere trappet opp innsatsen på Balkan. UNOSOM II ble dermed gradvis redusert i 1994, til styrken ble avviklet i mars 1995. Hendelsen med de amerikanske spesialsoldatene ble i 2001 til en Oscar-belønnet film: Black Hawk Down, regissert av Ridley Scott. FN-operasjonen i Somalia er betegnet som en av de mest mislykkede i FNs historie, og bidro lenge til skepsis, særlig i Vesten og spesielt i USA, mot å engasjere seg i Afrika; for USAs vedkommende også å gå tungt inn i FN-operasjoner.

Norge bidro med en mindre styrke til begge UNOSOM-operasjonene: fra årsskiftet 1992/93 med et redusert stabskompani (Norcoy) på ca. 70 soldater; forsterket i mai 1993 med nærforsvars- og sjåførkapasitet i UNOSOM II, til vel 140. Det norske styrkebidraget ble trukket hjem i mars 1994.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om eller kommentarer til artikkelen?

Kommentaren din vil bli publisert under artikkelen, og fagansvarlig eller redaktør vil svare når de har mulighet.

Du må være logget inn for å kommentere.