Tunisias politiske system

Artikkelstart

Tunisia er i henhold til grunnloven fra 2014 en parlamentarisk republikk, med en valgt president som statssjef. Nasjonalforsamlingen består av ett kammer, og velges hvert femte år.

Det politiske systemet i Tunisia har gjennomgått betydelig endringer siden 1980-tallet. Gjennom grunnloven fra 1959 var landet en ettpartistat med sterkt, utøvende presidentstyre. Flerpartisystem ble innført i 1988, og de første flerpartivalg avholdt i 1989.

Som følge av opprøret i Tunisia vinteren 2010–2011 ble president Ben Ali avsatt. Landet gjennomgikk deretter en politisk og forfatningsmessig overgangsperiode. Valget på ny grunnlovsgivende forsamling i oktober 2011 var første skritt mot en statsforfatning basert på demokratiske prinsipper.

Den nye parlamentet ble konstituert i november 2011, og vedtok i januar 2014 en ny nye grunnlov. Denne sikret alminnelige borgerrettigheter, herunder ytringsfrihet, religionsfrihet og frihet til å danne partier og organisasjoner, samt kvinners rettigheter. Det demokratiske grunnlaget som ble skapt gjennom opprøret, den såkalte sjasmin-revolusjonen, er senere uthulet. I 2022 ble ga en folkeavstemming flertall for en ny grunnlov, som styrker presidentens makt på bekostning av parlamentets og domstolenes.

Grunnloven fastsetter at arabisk er offisielt språk og islam er offisiell religion.

Parlament

Tunisias nasjonalforsamling, Majlis Nuwwāb ash-Sha‘b (fransk: Assemblée des représentants du peuple), består av ett kammer. Det består av 217 representanter som velges for fem år. Valgloven foreskriver at partiene må føre opp kvinnelige og mannlige kandidater på annenhver plass på sine valglister.

Presidenten utpeker et medlem av det vinnende parti, eller en koalisjon, til å danne regjering. Hvis en regjering ikke kan dannes har presidenten mulighet til å oppløse parlamentet og utskrive nyvalg. Presidenten velges selv i direkte valg, også han for en periode på fem år. Presidenten kan gjenvelges én gang, og må være muslim, over 35 år gammel og tunisisk statsborger ved fødselen. Som følge av endringer i grunnloven fra 2022, kan presidenten sitter lenger, hvis rikets sikkerhet er truet.

Administrativt

Administrativt er Tunisia inndelt i 24 fylker (wilayat; entall: wilayah) som hver blir styrt av en presidentutnevnte guvernør (wali). Provinsene er delt inn i en rekke regioner, som igjen er inndelt i distrikter, med kommuner.

Rettsvesen

Rettsvesenet er tuftet på sivil fransk rett og en liberal fortolkning av islamsk rett (sharia). Domstolenes uavhengighet og nøytralitet er garantert i grunnloven.

Retssvesenet består av førsteinstansretter og apellretter, en kassasjonsrett, og høyesterett. Et separat system med administrative domstoler håndterer sivilrettslige saker.

Tidligere forfatning

Forut for de politiske omveltningene var Tunisia etter forfatningen av 1959, senest endret 2002, en enhetsstatlig, presidentstyrt republikk. Statsoverhodet, presidenten, ble valgt i alminnelige valg for fem år. Presidenten utnevnte og ledet regjeringen, utnevnte alle militære og sivile embetsmenn og var militær øverstkommanderende. Regjeringen var ansvarlig overfor presidenten, men hadde også et begrenset ansvar overfor nasjonalforsamlingen; den kunne vedta mistillitsvotum mot regjeringen.

Nasjonalforsamlingen ga lover, og ble valgt samtidig med presidenten for fem år, og hadde 189 medlemmer. I tillegg var det en rådsforsamling med 126 medlemmer valgt for seks år; 85 ble valgt fra distriktene, organisasjoner og fagforeninger (som boikottet rådet), og 41 ble utnevnt av presidenten. Siden selvstendigheten var politikken dominert av ett parti, Neo-Destour-partiet, fra 1988 kalt Rassemblement Constitutionnel Démocratique (RCD). Tunisia var reelt en ettpartistat i perioden 1964–88, og også senere var RCD helt dominerende.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg