Artikkelstart
Tunisia er i henhold til grunnloven fra 2014 en parlamentarisk republikk, med en valgt president som statssjef. Nasjonalforsamlingen består av ett kammer, og velges hvert femte år.
Det politiske systemet i Tunisia har gjennomgått betydelig endringer siden 1980-tallet. Gjennom grunnloven fra 1959 var landet en ettpartistat med sterkt, utøvende presidentstyre. Flerpartisystem ble innført i 1988, og de første flerpartivalg avholdt i 1989.
Som følge av opprøret i Tunisia vinteren 2010–2011 ble president Ben Ali avsatt. Landet gjennomgikk deretter en politisk og forfatningsmessig overgangsperiode. Valget på ny grunnlovsgivende forsamling i oktober 2011 var første skritt mot en statsforfatning basert på demokratiske prinsipper.
Den nye parlamentet ble konstituert i november 2011, og vedtok i januar 2014 en ny nye grunnlov. Denne sikret alminnelige borgerrettigheter, herunder ytringsfrihet, religionsfrihet og frihet til å danne partier og organisasjoner, samt kvinners rettigheter. Det demokratiske grunnlaget som ble skapt gjennom opprøret, den såkalte sjasmin-revolusjonen, er senere uthulet. I 2022 ble ga en folkeavstemming flertall for en ny grunnlov, som styrker presidentens makt på bekostning av parlamentets og domstolenes.
Grunnloven fastsetter at arabisk er offisielt språk og islam er offisiell religion.
Kommentarer
Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.
Du må være logget inn for å kommentere.