Tunisias politiske system

Tunisias nasjonalforsamling, Majlis Nuwwāb ash-Sha‘b (fransk: Assemblée des représentants du peuple), består av ett kammer. Det består av 217 representanter som velges for fem år. Valgloven foreskriver at partiene må føre opp kvinnelige og mannlige kandidater på annenhver plass på sine valglister.

Presidenten utpeker et medlem av det vinnende parti, eller en koalisjon, til å danne regjering. Hvis en regjering ikke kan dannes har presidenten mulighet til å oppløse parlamentet og utskrive nyvalg. Presidenten velges selv i direkte valg, også han for en periode på fem år. Presidenten kan gjenvelges én gang, og må være muslim, over 35 år gammel og tunisisk statsborger ved fødselen. Som følge av endringer i grunnloven fra 2022, kan presidenten sitter lenger, hvis rikets sikkerhet er truet.

Administrativt er Tunisia inndelt i 24 fylker (wilayat; entall: wilayah) som hver blir styrt av en presidentutnevnte guvernør (wali). Provinsene er delt inn i en rekke regioner, som igjen er inndelt i distrikter, med kommuner.

Rettsvesenet er tuftet på sivil fransk rett og en liberal fortolkning av islamsk rett (sharia). Domstolenes uavhengighet og nøytralitet er garantert i grunnloven.

Retssvesenet består av førsteinstansretter og apellretter, en kassasjonsrett, og høyesterett. Et separat system med administrative domstoler håndterer sivilrettslige saker.

Forut for de politiske omveltningene var Tunisia etter forfatningen av 1959, senest endret 2002, en enhetsstatlig, presidentstyrt republikk. Statsoverhodet, presidenten, ble valgt i alminnelige valg for fem år. Presidenten utnevnte og ledet regjeringen, utnevnte alle militære og sivile embetsmenn og var militær øverstkommanderende. Regjeringen var ansvarlig overfor presidenten, men hadde også et begrenset ansvar overfor nasjonalforsamlingen; den kunne vedta mistillitsvotum mot regjeringen.

Nasjonalforsamlingen ga lover, og ble valgt samtidig med presidenten for fem år, og hadde 189 medlemmer. I tillegg var det en rådsforsamling med 126 medlemmer valgt for seks år; 85 ble valgt fra distriktene, organisasjoner og fagforeninger (som boikottet rådet), og 41 ble utnevnt av presidenten. Siden selvstendigheten var politikken dominert av ett parti, Neo-Destour-partiet, fra 1988 kalt Rassemblement Constitutionnel Démocratique (RCD). Tunisia var reelt en ettpartistat i perioden 1964–88, og også senere var RCD helt dominerende.

• Tunisias nasjonalsang
• mynt, mål og vekt i Tunisia
• Tunisias internasjonale forbindelser
• Tunisias forsvar