Theodora (bysantinsk keiserinne)

Faktaboks

Theodora

Teodora

Uttale
theodˈora
Født
500
Død
28. juni 548, Konstantinopel, Bysants (nå Istanbul, Tyrkia)
omtrentlig fødselsår

Theodora. Keiserinnen slik hun er fremstilt i en mosaikk fra 500-tallet i San Vitale i Ravenna.

Av /NTB Scanpix ※.

Artikkelstart

Theodora var keiserinne i Bysants (Det østromerske riket) fra 527 til sin død i 548. Hun var gift med Justinian 1 fra 525 og var hans medregent. Hun er en av de mest berømte kvinneskikkelsene fra Det bysantinske riket og hadde stor innflytelse, både i egen kraft og gjennom sin påvirkning på sin mann.

Theodora ble født i enkle kår i Konstantinopel, hvor hennes far var bjørnetemmer ved hippodromen. Da han døde ble Theodora og søstrene nødt til å livnære seg som skuespillere og sexarbeidere. I 522 møtte hun den femten år eldre tronarvingen Justinian. De giftet seg året etter, og da Justin I døde i 527 ble Theodora keiserinne. For å få til dette måtte Justinian endre en lov som forbød medlemmer av senatorklassen å gifte seg med skuespillere.

Den viktigste kilden til Theodoras liv er den bysantinske historikeren Prokopoios' verk «Den hemmelige historien», hvor han sverter Justinian og Theodora på det groveste. Prokopios var offisiell hoffhistoriker og må ha hatt god kunnskap om keiserinnens bakgrunn. Selv om de mange detaljene han gir kan være overdrevne eller feil, er det ingen tvil om hovedtrekkene i hennes livsløp, som også bekreftes i andre kilder.

Sosialt engasjement

Justinians store arbeid med å samle og reformere romersk lov gjorde mye for å styrke kvinners rettigheter. Kvinner fikk blant annet rett til å kreve tilbake medgiften ved skilsmisse, og måtte samtykke til at ektemannen tok opp lån. Slaver og tjenere ble omfattet av lovgivningen mot voldtekt, og kvinnelige kriminelle skulle holdes i egne fengsler med kvinnelige voktere. Theodora hadde sannsynligvis innflytelse på denne lovgivningen. Keiserparet stilte også midler til rådighet for å gjøre det mulig for prostituerte å slutte med sexarbeid, de forsøkte å få slutt på barneprostitusjon og de opprettet stiftelser for å støtte eldre, syke, foreldreløse og enker. Der Prokopios tilskriver dette Theodoras dobbeltmoral, er det rimelig å anta at keiserinnens bakgrunn bidro til at hun engasjerte seg sosialt på denne måten.

Religiøst engasjement

Theodora var kunnskapsrik, svært interessert i religiøse spørsmål og var en sterk tilhenger av den monofysittiske retningen innen kristendommen. Monofysittene mente at Kristus er bare gud og ikke menneske, mens den ortodokse kirken, som var keiserrikets offisielle, mente at Kristus har to adskilte naturer, én guddommelig og én menneskelig. Theodora beskyttet monofysittiske geistlige mot forfølgelse og ga store gaver til klostre og kirker.

Politisk makt

Som keiserinne hadde Theodora liten formell mulighet til å utøve makt utover å støtte religiøse og veldedige formål. Hun skal imidlertid ha hatt stor uformell makt, både fordi hun hadde et nært forhold til sin mann og fordi hun hadde et stort nettverk av informanter. Hun fikk flere politiske og religiøse motstandere drept, straffet, landsforvist eller presteviet mot deres vilje (for å gjøre dem mindre farlige politisk). Mest kjent er hun for å ha overtalt sin mann til å bli værende i Konstantinopel og slå ned Nikaopprøret i 532 heller enn å flykte. 30 000 opprørere skal ha blitt drept i oppstanden.

Familie, ekteskap og død

Theodora hadde en datter og antagelig en sønn før hun giftet seg. Hun fikk minst tre barnebarn som hun skaffet høye stillinger i riket. Theodora og Justinian hadde et godt forhold. Justinian hadde risikert mye ved å gifte seg med henne, og hun hadde ham å takke for sin posisjon. Begge var dessuten outsidere i den tradisjonelle bysantinske eliten. Hun og Justinian fikk ingen felles barn. Hun døde antagelig av kreft og ble begravet i Apostelkirken i Konstantinopel, som stod der Fatih-moskeen senere ble bygd.

Les mer i Store norske leksikon

Litteratur

  • Garland, Lynda. 1999. Byzantine Empresses : Women and Power in Byzantium AD 527-1204. London: Routledge.

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg