Theodora (bysantinsk keiserinne)

Justinians store arbeid med å samle og reformere romersk lov gjorde mye for å styrke kvinners rettigheter. Kvinner fikk blant annet rett til å kreve tilbake medgiften ved skilsmisse, og måtte samtykke til at ektemannen tok opp lån. Slaver og tjenere ble omfattet av lovgivningen mot voldtekt, og kvinnelige kriminelle skulle holdes i egne fengsler med kvinnelige voktere. Theodora hadde sannsynligvis innflytelse på denne lovgivningen. Keiserparet stilte også midler til rådighet for å gjøre det mulig for prostituerte å slutte med sexarbeid, de forsøkte å få slutt på barneprostitusjon og de opprettet stiftelser for å støtte eldre, syke, foreldreløse og enker. Der Prokopios tilskriver dette Theodoras dobbeltmoral, er det rimelig å anta at keiserinnens bakgrunn bidro til at hun engasjerte seg sosialt på denne måten.

Theodora var kunnskapsrik, svært interessert i religiøse spørsmål og var en sterk tilhenger av den monofysittiske retningen innen kristendommen. Monofysittene mente at Kristus er bare gud og ikke menneske, mens den ortodokse kirken, som var keiserrikets offisielle, mente at Kristus har to adskilte naturer, én guddommelig og én menneskelig. Theodora beskyttet monofysittiske geistlige mot forfølgelse og ga store gaver til klostre og kirker.

Som keiserinne hadde Theodora liten formell mulighet til å utøve makt utover å støtte religiøse og veldedige formål. Hun skal imidlertid ha hatt stor uformell makt, både fordi hun hadde et nært forhold til sin mann og fordi hun hadde et stort nettverk av informanter. Hun fikk flere politiske og religiøse motstandere drept, straffet, landsforvist eller presteviet mot deres vilje (for å gjøre dem mindre farlige politisk). Mest kjent er hun for å ha overtalt sin mann til å bli værende i Konstantinopel og slå ned Nikaopprøret i 532 heller enn å flykte. 30 000 opprørere skal ha blitt drept i oppstanden.

Theodora hadde en datter og antagelig en sønn før hun giftet seg. Hun fikk minst tre barnebarn som hun skaffet høye stillinger i riket. Theodora og Justinian hadde et godt forhold. Justinian hadde risikert mye ved å gifte seg med henne, og hun hadde ham å takke for sin posisjon. Begge var dessuten «outsidere» i den tradisjonelle bysantinske eliten. Hun og Justinian fikk ingen felles barn. Hun døde antagelig av kreft og ble begravet i Apostelkirken i Konstantinopel, som stod der Fatih-moskeen senere ble bygd.

• Bysants
• Justinian 1
• keisere i Det bysantinske riket
• Nikaopprøret

• Garland, Lynda. 1999. Byzantine Empresses : Women and Power in Byzantium AD 527–1204. London: Routledge.