Faktaboks

Uttale
-ks-

Sachsen-Anhalt: Plassering i Forbundsrepublikken Tyskland.

.
Lisens: Begrenset gjenbruk

Sachsen-Anhalt er en delstat (Bundesland) i Tyskland. Sachsen-Anhalt grenser mot delstaten Sachsen i sørøst, mot delstaten Thüringen i sørvest, mot delstaten Niedersachsen i vest og mot delstaten Brandenburg i øst. Sachsen-Anhalt har 2 186 643 innbyggere (desember 2022). Arealet til delstaten er på 20 452 km², noe som gir en befolkningstetthet på 107 innbyggere per km². Hovedstaden er Magdeburg.

Fra 2021 styres Sachsen-Anhalt av en delstatsregjering bestående av kristeligdemokratene (CDU), sosialdemokratene (SPD) og fridemokratene (FDP). Regjeringssjef (ministerpresident) er Reiner Hasseloff (CDU).

Natur

I sør dekkes Sachsen-Anhalt av Mittelgebirge med Harz i sørvest på grensen til Niedersachsen. Høyeste punkt er Brocken (1142 moh.). De bratte skråningene med sine tette løv- og barskoger og de dype elvedalene er populære rekreasjonsområder.

Altmark med Letzlinger Heide, den bølgende og skogfattige Magdeburg-senkningen med sin fruktbare løssjord, elvelandskapet langs Elben og Havel, samt de nordlige deler av Leipzigsenkningen og landskapet ved Saale og Unstrut er meget tiltrekkende og går i nord over i det nordtyske lavlandet. Byene Wernigerode og Quedlinburg med sine mange bindingsverkshus, Luther-byen Wittenberg og Dessau, et av virksomhetsstedene for den banebrytende arkitektur-, kunsthåndverks- og designskolen Bauhaus, er attraktive turistmål. Det samme gjelder mange byer og landsbyer langs Romantische Straße.

Befolkning

Bauhaus
Bauhausgebäude Dessau: Tegnet av Walter Gropius i 1925. Bygningen betraktes som toneangivende for moderne arkitektur i mellomkrigstida.

Sachsen-Anhalt hører til de mindre tettbefolkede delstater. Den nordlige delen, som er preget av landbruk, er mindre tett befolket enn den sørlige, hvor det er mer industri. Den mest utbredte konfesjonen i Sachsen-Anhalt er protestantismen. I Halle er det et universitet, et akademi for kunst og design og ett for kirkemusikk, i Magdeburg er det et teknisk universitet, et medisinsk akademi og fire høyskoler.

Næringsliv

Økonomien til Sachsen-Anhalt er rangert som nummer 12 av de tyske delstatene og produserer 2 prosent av bruttonasjonalprodukt – BNP (2022). Det utgjør cirka 75,4 milliarder euro.

Sachsen-Anhalt er preget av både landbruk og industri. Omstillingen fra planøkonomi til sosial markedsøkonomi etter 1989 førte til krise for mange industribedrifter og til dels for hele industrier, fremfor alt i den kjemiske industrien. Fortsatt er brunkulleiene rundt Halle, Merseburg og sørvest for Magdeburg viktige for industrien, men andre energikilder som olje, gass og vannkraft er på fremmarsj. I de største byene Halle, Magdeburg og Halberstadt finner vi maskin- og kjemisk industri og sukkerraffinerier.

Rundt Harz ligger rike forekomster av kalisalter i 400–600 meters dybde, og en stor del av produksjonen (til kaligjødsel og diverse tekniske produkter) foregår i Sachsen-Anhalt, særlig i området Halle-Mansfeld-Stassfurt. For øvrig utvinnes en rekke mineraler, blant annet kobberskifer fra Mansfeld og steinsalt ved Stassfurt.

I den nordlige delen av Sachsen-Anhalt og Magdeburg-senkningen dominerer landbruket. Lengst i nord og ved foten av Harz er et lett jordsmonn med potet- og korndyrking fremherskende, i Magdeburg-senkningen rundt Elbe, Mulde og Saale er det tung løssjord med sukkerbete-, hvete-, og grønnsakavlinger og dessuten storfe- og griseproduksjon.

Historie

Luther-Haus
Wittenberg: Lutherhaus. Huset ble oppført som Augustinerkloster i 1504. Martin Luther bodde i huset fra 1508 som munk. Fra 1532 var Luther husets eier og levde her med kona Katharina von Bora og deres barn.

I Øst-Harz og Elbe-Saale-området bosatte det seg etter 531 både thüringere, sachsere, frankere og senere også slaviske folkeslag. I 919 blir sachserhertugen Heinrich 1 første tyske konge. Byene Halle og Magdeburg går tilbake til den tiden. Magdeburg, som den gang var setet til en frankisk greve, blir nevnt første gang i 805. Året 968 grunnla keiser Otto 1 erkebispedømmet Magdeburg for å fremskynde kristningen ved den østlige grensen av det frankiske riket.

Da europakartet etter Napoleon skulle omformes, ble den prøyssiske provinsen Sachsen med hovedstaden Magdeburg dannet i kjølvannet av den prøyssiske statsreformen i 1816. Innenfor denne provinsen lå Anhalt, som så sent som 1863 ble eget hertugdømme. Historien til fyrstehuset Anhalt er mangfoldig. Adelsslekten spaltet seg flere ganger opp i forskjellige linjer. Dette munnet til slutt ut i fristaten Anhalt med hovedstaden Dessau i 1918, som eksisterte til 1933, mens provinsen Sachsen eksisterte helt til 1944.

Den nyere historien til Sachsen-Anhalt begynner etter 1945. Landområdene vest for Elben var først okkupert av amerikanerne. Avtaler som ble inngått, førte til at denne delen ble innlemmet i den sovjetiske okkupasjonen. Den sovjetiske militærforvaltningen besluttet sommeren 1946 å danne en provins som var delt opp i områdene Magdeburg, Halle-Merseburg og Dessau. I desember samme år fikk denne så navnet «Provinz Sachsen-Anhalt». Hovedstad var Halle. Etter at det allierte kontrollråd hadde opphevet staten Preussen het provinsen fra 1947 og i fem år fremover «Land Sachsen-Anhalt».

Som følge av den statlige omorganiseringen av DDR i 1952 ble landet delt opp i områdene (Bezirke) Halle og Magdeburg. Sachsen-Anhalt ble vedtatt gjenopprettet i juli 1990, og ble ved gjenforeningen av de to tyske statene 3. oktober samme år en delstat i Forbundsrepublikken Tyskland.

Les mer i Store norske leksikon

Eksterne lenker

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg