Stefan Löfven

Faktaboks

Stefan Löfven
egentlig Kjell Stefan Löfvén
Uttale
løvˈeːn
Født
21. juli 1957, Stockholm
Sveriges statsminister Stefan Löfven
Lisens: CC BY NC ND 2.0

Stefan Löfven er tidligere fagforeningsleder og nåværende statsminister og partileder for Socialdemokraterna. Bildet fra august 2014 viser Stefan Löfven sammen med Magdalena Andersson som samme høst ble finansminister i Löfvens regjering.

Artikkelstart

Stefan Löfven er en svensk politiker. Han er fra 2012 partileder i Socialdemokraterna og fra 2014 statsminister i Sverige.

Etter at den borgerlige Alliansen gikk betydelig tilbake ved valget i 2014, og Fredrik Reinfeldt leverte regjeringens avskjedssøknad, dannet Stefan Löfven ny mindretallsregjering med Socialdemokraterna og Miljöpartiet de gröna.

Löfven ble statsminister uten tidligere erfaring fra Riksdagen. Hans bakgrunn er først og fremst som tillitsvalgt i fagbevegelsen.

I kjølvannet av valget i 2018 ble Regjeringen Löfven formelt avsatt av Riksdagen. Etter fire måneder med sonderinger kom han imidlertid tilbake i 2019 med en ny regjering, gjerne kalt Löfven II; også den et samarbeid mellom Socialdemokraterna og Miljöpartiet.

I 2021 ble regjeringen felt av et mistillitsforslag, og Löfven gikk av. Men det var heller ikke denne gang grunnlag for å få i stand en ny regjering, og regjeringen fortsatte med samme mannskap fra Socialdemokraterna og Miljöpartiet, nå gjerne kalt Löfven III.

Sommeren 2021 kunngjorde Löfven at han ikke ville stille til gjenvalg som partileder høsten 2021 og at han også ville ha avløsning som statsminister.

Bakgrunn

Löfven ble født i Stockholm, men vokste opp hos en fosterfamilie i Sollefteå. Han er utdannet sveiser og arbeidet i perioden 1979–1995 i industribedriften Hägglund & Söner. Senere ble han tillitsvalgt fra 1981, da tok også fagforeningsarbeidet til. I 1995 ble han ansatt i Svenska metallindustriarbetareförbundet (senere IF Metall) hvor han var forbundsleder i årene 2006–2012.

Löfven var medlem av Socialdemokraternas sentralstyre i perioden 2006–2012.

Partileder

Etter at Göran Persson gikk av som statsminister og partileder etter valgnederlaget i 2006, opplevde Socialdemokraterna indre uro og sviktende lederskapet som varte mer eller mindre sammenhengende i seks år.

Stefan Löfven ble i 2012 valgt til partileder, og overtok da etter Håkan Juholt. Med Löfven som partileder ble det ro i rekkene, selv om han ikke regnes som noen karismatisk lederskikkelse. Löfvens styrke er fremfor alt den sterke oppslutningen han har fra alle deler av fagbevegelsen, og han er kjent som en dyktig forhandler.

Regjeringen Löfven

Regjeringen Löfven ble utnevnt og tiltrådte 3. oktober 2014.

Regjeringen fikk imidlertid ikke gjennom sitt første statsbudsjett i Riksdagen. 3. desember 2014 sørget Sverigedemokraterna for at statsminister Löfven måtte kaste kortene. Regjeringskrisen var et faktum da Sverigedemokraterna, som var i vippeposisjon, stemte for den borgerlige opposisjonens statsbudsjett. Stefan Löfven varslet da at det ville bli nyvalg 22. mars 2015. Denne beslutningen ble omgjort tidlig på nyåret 2015, da regjeringen inngikk en samarbeidsavtale med den borgerlige opposisjonen som i praksis reduserte Sverigedemokraternas innflytelse i Riksdagen. Avtalen medførte et bredt forlik blant seks av åtte partier i Riksdagen. Hensikten var å sikre at mindretallsregjeringen skulle kunne regjere, uten å være avhengig av Sverigedemokraterna.

Parlamentarisk svak

Ved riksdagsvalget 14. september 2014 fikk Socialdemokraterna 113 representanter, en fremgang på én representant, mens Miljöpartiet de gröna fikk 25, det samme antall som ved valget i 2010. Med bare 138 riksdagsmandater bak seg er regjeringen Löfven den parlamentarisk svakeste i svensk historie siden 1978–1979, da Ola Ullsten var statsminister og leder for en ren Folkparti-regjering.

Når Stefan Löfven likevel fikk i oppdrag å danne ny regjering, skyldes det blant annet at de borgerlige samarbeidspartiene til sammen tapte 30 av de 172 mandatene fra 2010-valget.

Löfven kunne dessuten kalkulere med at Vänsterpartiet (Vp) – med 21 mandater – tradisjonelt har opptrådt som støtteparti for sosialdemokratiske regjeringer.

Men selv med støtte fra Vp ville ikke regjeringen Löfven ha et flertall i Riksdagen bak seg. Statsministeren gjorde det derfor tidlig klart at han ønsket et sak til sak-samarbeid med borgerlige partier, fortrinnsvis med Centerpartiet og Folkpartiet.

Nye stormløp mot Löfven

I 2017 ble regjeringen rammet av en IT-skandale som førte til at to statsråder fikk avskjed. Og etter valget i 2018 var den parlamentariske situasjonen like vanskelig som tidligere. Først etter 130 dager, i januar 2019, kunne den nye regjeringen av Socialdemokraterna og Miljöpartiet tiltrå. Den baserte seg på et samarbeid med de borgerlige partiene Centerpartiet og Liberalerna, som brøt ut av den borgerlige Alliansen.

I 2021 ble Löfven felt av et mistillitsforslag, men kom igjen tilbake med den samme regjeringen etter at det ble klart at det ikke var grunnlag for en borgerlig regjering. Hele den kaotiske parlamentariske situasjonen i Sverige skyldes forholdet til det høyrepopulistiske Sverigedemokraterna. Riksdagsvalget i 2018 ga verken rødgrønt eller borgerlig flertall, men gjorde Sverigedemokraterna til en tredje blokk mellom de to etablerte, der alle hadde forpliktet seg til å holde dette partiet utenfor innflytelse.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg