Stavangeren (avis (1916-1964))

Stavangeren var en avis som ble utgitt i perioden 1916 til 1964.

Mens den første Stavangeren var en liberal Venstre-avis, var den Stavangeren som oppsto i 1916 tett og uløselig knyttet til Høyre. De tre redaktørene som styrte avisen gjennom 48 år ble formelt ansatt av styret, men i realiteten var de utplukket av Høyres generalsekretær. Én av dem, Herman Smitt-Ingebretsen, ble selv generalsekretær i partiet etter tiden i Stavanger, mens hans forgjenger, Birger Gotaas, ble den første lederen for Høyres pressekontor.

Høyre sentralt skjøt kapital inn i avisen både i 1917 og i 1937–38. Pengene ble gitt for å påvirke valgresultatet i Stavanger og Rogaland, mot at partiet hadde kontroll med redaktøransettelsene. Så seint som ved kommunevalget i 1955 var gratiseksemplarer av Stavangeren den største enkeltposten på Stavanger Høyres valgbudsjett.

Avisen hadde flere gode journalister, fremst blant dem var Theodor Dahl, som også var en svært populær forfatter. Men avisen har knapt satt andre spor etter seg i norsk presse enn at den etter sigende var den første norske avis som innførte egen bridgespalte.

I 1920-årene vokste Stavanger Aftenblad seg stadig større. Som et mottrekk forsøkte Stavangeren å få kjøpt Bondepartiets organ, Dagbladet Rogaland. Bondepartiets generalsekretær Wilhelm Dietrichson meddelte Høyres generalsekretær Harald Gram at «nu var pæren moden». Gram skrev straks til redaktør Smitt-Ingebretsen: «Jeg tror ‘Rogaland’ må dø til nyttår hvis der ikke treffes en ordning, men det vil jo bare være en triumf for ‘Stavanger Aftenblad’ og dere bør i en eller annen form opsluke bladet.» Slik gikk det ikke. Dagbladet Rogalands eiere valgte i stedet et samarbeid med Nasjonal Samlings organ Vestlandets Avis.

Både Norges Rederforbund og Norsk Arbeidsgiverforening gikk inn som aksjonærer i Stavangeren i 1937–38, men ville ikke erkjenne eierskapet og valgte derfor å eie sine aksjer via stråmenn. Stavangeren slet stadig sterkere med økonomien, selv avisens politiske forbundsfeller rykket sine annonser inn i Aftenbladet.

To år inn i den tyske okkupasjonen ble redaktør Lorentzen arrestert og avisen stanset. Styret ville legge ned, men tyskerne tvang redaksjonen til å fortsette, og slo etter hvert Stavangeren og Stavanger Aftenblad sammen til Stavanger Avis.

Omleggingen til morgenavis i 1953 ga ny giv, men kostnadseksplosjonen på 1960-tallet ble for mye, og i 1964 tok kreftene slutt. Et forsøk på å gjenopplive avisen under tittelen Stavanger Morgenavis ble satt i gang i 1965, men måtte oppgis to år etter.

Opplag

År Opplag
1920 10000
1932 8000
1954 8000

Fakta

  • Første nr. 15.12.1916, Foreløpig siste nr. 29.6.1943.
  • Sammenslått med Stavanger Aftenblad til Stavanger Avis 1.7.1943–18.5.1945.
  • Første nr. som egen avis etter krigen 22.5.1945.
  • Siste nr. 30.5.1964.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg