flares

Flares er kraftige lysutbrudd i aktive områder på overflaten av Solen. De oppstår i konsentrasjoner av magnetiske felter hvor det plutselig skjer en magnetisk omkobling (magnetic reconnection) som medfører at magnetisk energi frigjøres og omvandles til bevegelsesenergi og varme. Det gir en eksplosiv lokal økning i temperatur og kraftig stråling. De aller kraftigste utbruddene stråler på alle bølgelengder i synlig lys, Carrington type flares, mens de øvrige kraftige flares stråler i spektrallinjer fra hydrogen, ionisert helium og fra andre til dels høyt ionisere atomer.

Flareutbrudd gir forstyrrelser videre utover i solatmosfæren, gjennom kromosfæren, koronaen og ut i heliosfæren. De raske lokale endringer av magnetisk energi til varme og trykk som skaper flares fører også til eksplosive utbrudd av masse og magnetiske felter som skytes ut fra Solen med høy hastighet, såkalte solstormer, også kalt Coronal Mass Ejections (CMEs). Partikkelskurer fra slike utbrudd som 2–5 dager senere treffer jordatmosfæren fører til geomagnetiske forstyrrelser og til nordlys.

Forekomsten av flares følger Solens 22-års aktivitetssyklus. Ved høy aktivitet observeres flere flareutbrudd daglig mens det i rolige perioder kan gå en uke eller lengre mellom hvert utbrudd.

Kraftig stråling og partikkelstrømmer fra flares kan forårsake betydelige forstyrrelser på radiokommunikasjon og skade moderne navigasjonssystemer, kraftnettet og satellitter. Det er derfor betryggende at flareutbrudd og resulterende kraftig stråling og partikkelstrømmer i dag blir kontinuerlig overvåket og varslet.

Flares observeres jevnlig på ulike type stjerner. Flareutbrudd på stjerner som er mindre og noe kjøligere enn Solen, røde dvergstjerner, viser seg å være vesentlig kraftigere enn de største som er observert på Solen.