Flaggsaken, et av de unionelle spørsmål som satte sinnene sterkest i bevegelse i slutten av 1870-årene. Bjørnstjerne Bjørnson var ivrigste talsmann for et flagg uten unionsmerke, mens særlig sjøfolkene var motstandere. Et forslag fra Berner ble forkastet i Odelstinget 1879.

Venstre tok senere opp forslaget på sitt program, og Stortinget vedtok det rene flagg 1893 og 1896, men Oscar 2 nektet sanksjon. Forslaget ble vedtatt for tredje gang i uforandret form 1898, og kunngjort 15. desember som lov uten Kongens sanksjon i henhold til Grunnlovens § 79. Den 15. november 1899 ble det rene flagg første gang heist på stortingsbygningens flaggstang.

Les også Norges flagg og våpen.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.