flaggsaken

Flaggsaken. Bilag til Dagbladet i 1879. Det liberale Dagbladet tok i 1879 klart til orde for at Norge burde føre det rene norske flagget uten den svenske sildesalaten. Siden 1821 hadde Norge hatt et handelsflagg. Nå kom det forslag om at handelsflagget skulle være rent norsk. Saken led i denne omgang nederlag i Stortinget.

Flaggsaken av . Gjengitt med tillatelse

Flaggsaken var spørsmålet om hvorvidt Norges flagg i unionen med Sverige skulle fortsette å ha unionsmerke i øverste venstre hjørne. Saken var et av de unionelle spørsmålene som satte sinnene sterkest i bevegelse i slutten av 1870-årene. Bjørnstjerne Bjørnson var ivrigste talsmann for et flagg uten unionsmerke, mens særlig sjøfolkene var motstandere. Et forslag fra Hagbard Berner (Venstre) om et «rent» norsk flagg ble forkastet i Odelstinget i 1879.

Venstre tok senere opp forslaget på sitt program, og Stortinget vedtok det rene flagg i 1893 og 1896, men kong Oscar 2 nektet sanksjon (godkjenning). Forslaget ble vedtatt for tredje gang i uforandret form i 1898, og kunngjort 15. desember som lov uten Kongens sanksjon i henhold til Grunnlovens § 79.

Den 15. november 1899 ble det rene norske flagget første gang heist på stortingsbygningens flaggstang.

Les mer i Store norske leksikon

Eksterne lenker

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg