Flaggsaken, et av de unionelle spørsmål som satte sinnene sterkest i bevegelse i slutten av 1870-årene. Bjørnstjerne Bjørnson var ivrigste talsmann for et flagg uten unionsmerke, mens særlig sjøfolkene var motstandere. Et forslag fra Berner ble forkastet i Odelstinget 1879.

Venstre tok senere opp forslaget på sitt program, og Stortinget vedtok det rene flagg 1893 og 1896, men Oscar 2 nektet sanksjon. Forslaget ble vedtatt for tredje gang i uforandret form 1898, og kunngjort 15. desember som lov uten Kongens sanksjon i henhold til Grunnlovens § 79. Den 15. november 1899 ble det rene flagg første gang heist på stortingsbygningens flaggstang.

Les også Norges flagg og våpen.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om eller kommentarer til artikkelen?

Kommentaren din vil bli publisert under artikkelen, og fagansvarlig eller redaktør vil svare når de har mulighet.

Du må være logget inn for å kommentere.