Klassisismen ytrer seg i arkitekturen ved en streng, symmetrisk fasadeutforming samt ved bruken av søyler, pilastrer og dekorative elementer som var vanlige i antikken. En viktig formidler av klassisismens arkitekturidealer var italieneren Andrea Palladio, hvis stil levde videre i Frankrike, England og Nederland på 1600-tallet. Denne første fasen var preget av greske forbilder, og dens fremste kjennetegn var matematisk estetikk, sparsom plastisk behandling, logisk løsning og monumental ro.

1700- og 1800-tallets klassisisme i arkitekturen bygde først og fremst på antikkens bygningskunst, og fikk etter hvert sterke tilknytningspunkter til rasjonalismen som åndsretning. I Norge var denne perioden blant våre rikeste innenfor arkitekturen, slik vi finner den under empiren i første halvdel av 1800-tallet i H. D. F. Linstows slottsbygning i Oslo (1825–48), Chr. H. Groschs universitetsbygninger (1840–53) og i den anonyme lystgårdarkitektur.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.