Kay Otto Fisker, dansk arkitekt, lærer og designer, født i 1893 på Frederiksborg i København, døde i 1965 i København. Foreldre: cand.pharm. Asmus Marius Fisker (1864-1906) og Petra Louise Jacobsen (1870-1953). Gift 18.4.1922 i Helsingør med Gudrun Marie Schubart, født 26.8.1889 i København (Helligg.), død 10.5.1976 i Lyngby, datter av urtekremmer August Theodor Schubart (1848-1916) og Vilhelmine Marie Christine Nielsen (1855-1927).

Kay Fisker var først og fremst arkitekt og lærer, men gjennom hele sin karriere designet han møbler, korpusarbeider i sølv, kjøkkenutstyr og annen industridesign. Flere av gjenstandene er i produksjon fortsatt. Fisker ble tidlig opptatt av boligbygging og han søkte tidlig å forenkle samtidig som han var opptatt av at godt håndverk skulle prege arkitekturen. Rasjonelt og regionalt er også stikkord til Fiskers formgivning. Han ble derfor et viktig korrektiv til det nye internasjonale modernistiske formspråket, samtidig som han ble en del av et moderne arkitektonisk uttrykk.

Fisker tok realfageksamen fra videregående skole i 1909, og ble samme år tatt opp på Arkitekturskolen ved Det Kongelige Academie for de skiønne kunster. Han tok eksamen i 1921. Noe av årsaken til den relativt lange studietiden var at Fisker startet allerede i 1912 i praksis hos arkitekt Anton Rosen, hvor han var frem til 1916. På Rosens arkitektkontor var det flere unge talentfulle arkitekter, blant annet Aage Rafn. Fisker og Rafn samarbeidet og vant en konkurranse i 1915 for stationsbygninger til Almindingen-Gudhjemjernbane på Bornholm. Bygningene ble oppført i 1915-16. Utformingen var i et lokalt tilpasset forenklet og lavmælt formspråk, med gjennomarbeidete detaljer. Dette ble Fiskers varemerke i ulike stilarter gjennom hele karrieren. Etter oppholdet hos Rosen jobbet Fisker for Sigurd Lewerentz og Gunnar Asplund i Stockholm i perioden 1916-18. De var noen av de fremste nyklassisistiske arkitektene i Norden og hadde akkurat vunnet konkurransen om Skogskyrkjegården utenfor Stockholm (oppført på UNESCOs world heritage list). Fra 1918 til 1920 jobbet han for Hack Kampmann i København.

I 1922 tegnet Kay Fisker sammen med Poul Henningsen Hornbæk Hus i Hornbækgade 2 i Nørrebro, København. Dette er en av flere karrébebyggelser Fisker oppførte i det som kalles statsboligfondsperioden i Danmark rundt 1920, hvor sosialboligbygging stod på dagsorden. Fisker hadde flere slik oppdrag som Jagtgården ved Jagtvejen på Østerbro, 1924 (sammen med arkitekt Christian Holst), og Glænøgårdvejen ved Vognmandsmarken, 1927. Akademiet tildelte ham i 1927 Eckersberg-medaljen for hans karrébyggeri.

I perioden 1929–1943 samarbeidet Fisker med Christian Frederik Møller (1898–1988). De hadde en meget omfattende produksjon sammen hvor mange av deres hovedverk ble skapt. De viktigste arbeidene fra denne perioden bryter med nyklassisismen. Eksempler på dette er boligbebyggelsen ved Sankt Jørgens sjø, Vodroffsvej 2-4,1930, på hjørnet av Rosenørns allé og Åboulevarden, 1933,  Vodroffsvej 2, (1930) og Vestersøhus (1935-39), i København.

Det var allikevel arbeidet med Århus universitet, 1932 (delvis med Povl Stegmann), som ble deres viktigste og mest kjente bidrag til dansk arkitektur. Både Fisker og Møller var preget av den internasjonale funksjonalismen, på 30-tallet. Dette endret seg med Århus universitet. En studietur til Berlin i 1931 hvor de fikk se Hannes Meyers fagforeningsskole i Bernau kan ha vært viktig. Meyers lavmælte gylne teglbygninger ble imidlertid refortolket og forstått inn i en dansk sammenheng. Fisker og Møller skaper et formspråk som tar opp i seg hjemmelige danske former og materialer, som kombinert med en nøktern eleganse representerer noe av det fremste innenfor dansk førkrigsmodernisme. Århus universitet er også sterkt preget av landskapsarkitekt Carl Theodor Sørensen (1893-1979) som utformet landskapsplanen for universitetet.

I 1943 opphørte samarbeidet med C.F. Møller. Etter det oppførte Fisker blant annet boligbebyggelsen Voldparken i Husum og Voldparkens skole, 1952-56, og Nygårdsparken i Brøndbyøster, 1952-59. Disse prosjektene er preget av en mer industriell arkitektur med prefabrikerte elementer. Fisker mestret også disse ny teknikkene og kombinerer dem også her med hjemmelige former, gode detaljer og materialer, med store dominerende valmtak og lys tegl.

Et annet godt arbeid er Mødrehjælpens byggeri ved Strandboulevarden 127, København, 1953–54. Fasaden er renskåren høye og usentimental, men den strenge rasterfasaden har allikevel kvaliteter som abstrakt form. Her bidrar imidlertid Fiskers formgivning mindre til omgivelsene.

Fiskers siste delvis ufullførte arbeid var Det danske institutt i Roma, 1964-67, i samarbeid med  Robert Duelund Mortensen(1918-1967) og Svend Høgsbro (1911-98).

Fisker innredet også mange danske rutebåter og designet bøker og tidsskrifter.

Fisker ble i 1919 redaktør for tidsskriftet Architekten, utgitt av Akademisk Arkitektforening 1918-26.

Fisker ble tilknyttet Det Kongelige Kunstakademiets Arkitektskole som hjelpelærer i 1920 samme år som han tok avgangseksamen. Han ble senere dosent i den nye klassen for boligbygging i 1924 og var professor i perioden 1936-63. Han var særlig opptatt av boligbygging, og ledet skolens boligklasse. Fisker satt gjennom sitt arbeid som arkitekt og lærer sterkt preg på dansk boligbygging. Han var også dekan ved Kunstakademi 1940-43.

Fiskers renommé som foreleser og lærer innbrakte ham flere æresprofessorater og medlemskap ved en rekke anerkjente universiteter og institusjoner:

  • Medlem av Akademirådet ved Det kgl. Dk Akademi 1934
  • Styremedlem Akademisk Arkitektforening 1936-42
  • Styremedlem Foreningen til Gamle Bygningers Bevaring 1937-42
  • Medlem av Kungliga Akademien för de fria konsterna i Stockholm 1938
  • Medlem av Undervisningsministerens kommisjon vedrørende arkitektuddannelsen 1944.
  • Formand for utstillingen av Gamle danske Arkitekturtegninger 1945
  • Representantskapet for Statens Byggforskningsinstitutt, 1946
  • Medlem av komiteen for Nordisk Byggedag 1946
  •  Medlem av komiteen for godt Boghåndværk 1948
  • Æresmedlem av The Royal Institute of British Architects, 1948
  • Æresmedlem av The Royal Society of Arts i London, 1948
  • Æresmedlem av The Architectural League New York, 1952
  • Æresmedlem av The American Institute of Architects, 1955
  • Gjesteprofessor på Massachusetts Institute of Technology, Boston, 1951-1952
  • Gjesteprofessor ved Graduate School of Design, ved Harvard University, 1952-1953
  • Æresmedlem av The Society of Architectural Historians, Washington D. C, 1959
  • Medlem av Akademie der Künste i Berlin, 1960
  • Svenska Arkitekters Riksförbunds Hedersklubb, 1963

Gjennom hele sin karriere fikk Kay Fisker mange priser og utmerkelser for sine ulike arkitektoniske prestasjoner:

  • Gullmedalje på den internasjonale arkitekturutstillingen i Gent i 1921
  • Gullmedalje på verdensutstillingen i Paris i 1925
  • Eckersberg-medalje i 1926
  • Ridder av Dannebrogsorden 1937
  • CF Hansens medalje i 1947
  • Dannebrogsmændenes hæderstegn 1947
  • Kommandør av Dannebrogsorden 1955
  • Prins Eugen medaljen i 1958
  • Akademisk arkitektforenings medalje i 1963
  • Heinrich Tessenow-medaljen i 1964
  • Den Franske Æreslegionen
  • Svenske Nordstjerneordenen

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.