Siggerud kirke

Med ukledde tømmervegger er Siggerud en mer folkelig pendant til 16- og 1700-tallsformene i den ett år eldre Eidsfoss kirke.

Siggerud kirke
Av /Arfo forlag.

Siggerud kirke er en langkirke som ligger i Siggerud sokn i Nordre Follo kommune. Den er tegnet av arkitekt Holger Sinding-Larsen, bygget i tre og ble oppført og vigslet i 1905. Kirken har 140 sitteplasser. Kirken har vernestatus listeført (etter 1850).

Bakgrunn

Siggerud kirke er stedets første kirke. Planene om deling av Ski hovedsogn og ny kirke for de såkalte skogbygdene i kommunen, reddet den gamle stenkirken fra middelalderen i Ski fra riving i 1859. Men det skulle ta lang tid før delingen ble en realitet og den nye kirken på Siggerud ble reist.

Kirkebygget

Siggerud kirke
Siggerud kirke
Av /Arfo forlag.

Siggerud kirke er i likhet med Eidsfoss kirke et godt eksempel på det stilskiftet som foregikk i norsk trearkitektur rundt 1900. Det er store likheter mellom de to kirkene som begge er inspirert av norske bygdekirker fra 1600-tallet og tidlig 1700-tallet, men bruken av mørkt, upanelt tømmer i Siggerud er utvilsomt ment som en tilpasning til skogbygda, i motsetning til industrimiljøet ved Eidsfoss jernverk.

Holger Sinding-Larsen hadde allerede rundt 1900 tegnet Gjøfjell kapell på Nesodden, og hadde tegninger til en lignende kirke på Siggerud ferdige i 1901. Da det ble klart at man kunne klare seg med litt færre sitteplasser enn planlagt, laget han nye tegninger i 1904. En sammenligning mellom disse to utkastene viser at han drev stilskiftet enda litt lengre enn i det første utkastet. Begge har samme hovedform med klar blokkvirkning og tårnet inkorporert i den ene enden av bygningskroppen. I prosjektet fra 1904 fjernet han imidlertid typiske trekk fra 1800-tallet, som dragestilens mønekammer, og han endret tårnhetten fra spiss nygotisk til enkel pyramideform. Dermed ble kirken en av tidens mest moderne nasjonalromantiske trekirker.

Kirken hadde opprinnelig innganger fra to åpne svalganger i stavverk i hjørnene mot vest. Det førte til at man måtte vende 90 grader på vei inn i kirken, noe som skapte store problemer ved begravelser, da kistene måtte snus på høykant. Anlegg av kirkegård ble først vedtatt sent i planprosessen, og arkitekten foreslo allerede under byggingen at man skulle løse problemet med å åpne en ny dør midt i gavlveggen. Først i 1958 ble dette ordnet, og de to gamle svalene innkledd med tømmer.

Interiør

Siggerud kirke

Det overraskende høyreiste kirkerommet har røtter i 1800-tallets romfølelse. Lette panelvegger bak alteret ble ofte benyttet i første del av 1900-tallet.

Siggerud kirke
Av /Arfo forlag.
Siggerud kirke

Døpefonten er trolig fra begynnelsen av 1200-tallet og kommer fra Kråkstad kirke.

Siggerud kirke
Av /Arfo forlag.

Interiøret er lite forandret siden byggingen. I det høyreiste loftet er bjelker fra takkonstruksjonen med saksesperrer synlig. Tømmerveggene ble vasket ned med lut i 1980 etter at den opprinnelige oljen var blitt svært skjoldete. Da ble også det meste av inventar og innredning malt i farger tilnærmet lik de opprinnelige, hovedsaklig rødt og grønt som var populære farger i årene rundt 1905.

Altertavlen viser korsfestelsen og er signert L. S. Blant inventaret er døpefonten som opprinnelig kommer fra Kråkstad kirke, det eldste klenodiet. Den er laget av klebersten og er av en type som ble produsert hovedsaklig i første halvpart av 1200-tallet.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg