Sergej Dovlatov

Faktaboks

Sergej Dovlatov

Sergej Donatovitsj Dovlatov

Uttale
dovlˈatov
Født
3. september 1941, Ufa, Basjkortostan, Sovjetunionen (nå Russland)
Død
24. august 1990, Brooklyn, New York, USA

Sergej Dovlatov var en russisk forfatter og journalist, særlig kjent for sine satiriske fortellinger fra den sensovjetiske perioden.

Biografi

Dovlatov studerte finsk i Leningrad, men avbrøt studiet etter et par år. Han jobbet en tid som fengselsvokter i fangeleirer, og senere som journalist og turistguide. Etter flere mislykkede forsøk på å publisere prosafortellingene sine, begynte tekstene hans å sirkulere i samizdat, og noen ble smuglet ut av landet og publisert i vesten. I 1976 ble Dovlatov ekskludert fra den sovjetiske forfatterforeningen og i 1979 emigrerte han til USA. Der arbeidet han som journalist og forfatter til sin død av hjertesvikt i 1990.

Tekster

Dovlatovs mest populære fortellinger er hans selvbiografiske erindringer om livet i Russland under den siste fasen av sovjetregimet, sett i all dets tragikomiske absurditet. Tekstene er ispekket vitser, anekdoter og andre komiske småsjangrer fra sovjetisk urbanfolklore, og fremført i en tilsynelatende pratete, dagligdags og til tider gravalvorlig stil.

Blant hans viktigste bøker er romanen Sonen: en fangevokters opptegnelser (Zona: zapiski nadziratelja, 1982), det dystreste av alt han har skrevet, som handler om hans tid som fangevokter i en leir på Komi-halvøya.

I Kompromisset (Kompromiss, 1981), et av hans morsomste verker, ironiserer han over Brezjnev-tidens virkelighetsforfalskning. Boken har form av et brev til føreren fra en oppdiktet budeie, som Dovlatov selv diktet opp og illustrerte med fotografier som han fant i avisarkivene da han arbeidet som journalist i Tallinn.

I emigrasjon skrev Dovlatov blant annet Den usynlige boken (Nevidimaja kniga), Solo på en Underwood (Solo na undervude), som er samling vitser, notater og innfall, Våre: et russisk familiealbum (Nasji: semejnyj albom), Håndverket (Remeslo, 1985), som beskriver hans vanskeligheter den første tiden i Amerika, og Filialen (Filial), hvor han harselerer over den tredje bølgen emigranter, det vil si den han selv hørte til.

Noe av det fineste ved Dovlatovs humor er at den ikke er fordømmende og destruktiv. Han er først og fremst opptatt av det tragikomiske gapet mellom illusjon og hard virkelighet som gjør menneskelivet så absurd og kaotisk.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg