Senegals utenrikspolitikk

Helt siden selvstendigheten i 1960 har Senegal vært et av de politisk mest toneangivende land i det fransktalende Afrika, og Dakar er et av de politiske og akademiske sentra i Vest-Afrika. Senegal styrket rundt 2000 sin diplomatiske rolle, blant annet ved å være en av initiativtakerne til det nye utviklingsprogrammet NEPAD. Senegal og Dakar var også sentrum for Frankrikes koloniinteresser i Afrika, og de nære forbindelser mellom de to land er blitt opprettholdt – politisk, økonomisk og militært.

I 1981 ble senegalesiske styrker satt inn for å slå ned et kupp i Gambia. Etter dette dannet de to land føderasjonen Senegambia, som ble oppløst i 1989 uten noen gang virkelig å ha trådt i kraft. Senegal beskyldte deretter Gambia for å gi ly til separatistbevegelsen MFDC fra Casamance. Senegal har beskyldt Guinea-Bissau for det samme, og det har vært mindre sammenstøt mellom styrker fra de to landene. Både Guinea-Bissau og Gambia har involvert seg i forsøk på å bilegge striden.

Guinea-Bissau og Senegal har også hatt en grensetvist i et havområde med rike fiskeressurser og potensielt store gassforekomster. I 1991 gav Den internasjonale domstolen Senegal medhold. Under borgerkrigen i Guinea-Bissau i 1998–1999 intervenerte Senegal militært til fordel for den valgte president. Etter kuppet i Gambia i 1994 fikk den avsatte president Dawda Jawara tilhold i Senegal. Senegal har også vært i konflikt med Mauritania, blant annet om beiterettigheter ved grensen. I 1999 inngikk Senegal og Mauritania en avtale om felles utnyttelse av fiskeressursene, etter en konflikt som truet med å bryte ut i krig.

Senegal har bidratt til fredsstyrker i Libanon, Liberia, Den sentralafrikanske republikk og Elfenbenskysten, og har deltatt i et fransk initiativ om opprettelsen av en afrikansk militær reaksjonsstyrke. Selv om Frankrike har redusert sin militære tilstedeværelse i Afrika, er den opprettholdt i Senegal.