Kjemiker Karl von Schlippe av Ole. Falt i det fri (Public domain)

Schlippes salt er natriumtetratioantimonat(V)nonahydrat, også kalt natriumsulfantimonatStrukturformelen er Na3SbS4·9H2O.

Saltet kan fremstilles fra natriumsulfid, svovel og antimonsulfid:

3 Na2S(s) + 2 S(s) + Sb2S3(s) + 9 H2O(l) → 2 Na3SbS4·9 H2O(s)

 Saltet krystalliserer i lysegule, tetraedriske krystaller.

Saltet ble første gang fremstilt av  Johan Karl Friedrich von Schlippe (1798–1867) i 1820. Han hadde startet i apotekerlære og oppdaget denne forbindelsen da han var amanuensis hos Eilhard Mitscherlich i Berlin. Det er derfor oppkalt etter Schlippe. Etter læreårene i Berlin dro Schlippe til Russland hvor han arbeidet som kjemiker i forskjellige bedrifter.

Krystallstrukturen av Schlippes salt ble bestemt i 1978 og et utsnitt er vist. SbS43– er et tetraeder og hver natriumion er bundet til seks vannmolekyler i et noe deformert oktaeder.

I dag har Schlippes salt historisk interesse, og da særlig for kjemikere da Schlippes salt dukker opp i siste vers i en kjemisk elskovsvise som gjerne synges på kjemikerfester: 

er da mit ønske galt,

skal håbet Na3SbS4·9H2O?

Må jeg for NaOH og H2O

vandre i ensom stand ...

Visen er skrevet på dansk av nordmannen Johan Fredrik Gram  til Det første nordiske kemikermøte i København i 1920. Siste linje i først vers er Al2O3 og himmel. Det skal synges Ler jord og himmel. jeg livets Cx i det andre verset skal synges jeg livets diamant.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om eller kommentarer til artikkelen?

Kommentaren din vil bli publisert under artikkelen, og fagansvarlig eller redaktør vil svare når de har mulighet.

Du må være logget inn for å kommentere.